Regioner i Spania
Opplev Spania
Booking
Informasjon
|
Catalonia
(Spansk region)
|
Populære feriemål |
|
(Provins- og by i regionen Catalonia) |
|
(By i provinsen Barcelona) |
(By i provinsen Barcelona) |
(By i provinsen Barcelona) |
(By i provinsen Barcelona) |
|
(By i provinsen Barcelona) |
(By i provinsen Barcelona) |
(By i provinsen Barcelona) |
(By i provinsen Barcelona) |
|
(By i provinsen Barcelona) |
(By i provinsen Barcelona) |
|
(Provins- og by i regionen Catalonia) |
|
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
|
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
|
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
|
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
|
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
|
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
(By i provinsen Gerona) |
|
(Provins- og by i regionen Catalonia) |
|
(By i provinsen Lérida) |
(By i provinsen Lérida) |
(By i provinsen Lérida) |
(By i provinsen Lérida) |
|
(By i provinsen Lérida) |
(By i provinsen Lérida) |
(By i provinsen Lérida) |
|
(Provins- og by i regionen Catalonia) |
|
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
|
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
|
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
(By i provinsen Tarragona) |
|
(By i provinsen Tarragona) |
|
Opplev Catalonia |
|
|
Regionen Catalonia har et flateinnhold på 31.930 kvadratkilometer, som er 6.3% av landet. Innbyggertallet i denne regionen er ca. 6 millioner. Catalonia omfatter de fire provinsene Barcelona - Gerona - Lérida og Tarragona.
|
Historiske glimt.
Catalonia har en omskiftende historie. Det er funnet levninger fra steinalderen, men man vet lite om de tidligste bosettinger i regionen. Fønikerne og grekerne kom som handelsmenn og brakte med seg sin kultur, som alfabetet, bruken av mynter, kunnskap om olivendyrking og fremstilling av vin, m.m. De bante vei for den romerske kolonisering som varte i ca 600 år (2. f.Kr. - 5. e.Kr.). Disse dannet det kulturelle grunnlaget for det senere Catalonia. De vestgotiske (6. århundre) og mauriske invasjoner (8. århundre) fikk derimot mindre betydning. Mot slutten av det 8. århundre ble deler av området erobret av frankerne.
Middelalderen var Catalonias «gullalder», og fyrst Ramón Berenguer 3. av Barcelona gjorde regionen til en stormakt, inngikk handelsavtaler med Italia og allilerte seg med det uavhengige Provence. Sønnen giftet seg med prinsesse Petropila av Aragbn og sammen grunnla de et mektig kongedømme (1137).
Kong Jaime I beseiret maurerne på Balearene, og sønnen Pedro 3. erobret Sicilia. I det 14. århundre ble to fyrstedømmer i Hellas, samt Sardinia og Korlika, annektert, og for en kort tid var Catalonia Middelhavets stormakt.
I politiske og økonomiske storhetsperioder blomstrer ofte kunst og arkitektur. Store kirker med slanke søyler ble utsmykket med fantastiske skulpturer og malerier. Språket var i sterk utvikling og sjøkart ble tegnet.
|
|
Kong Ferdinand 2. giftet seg med Isabella av Castilla, og sammen erobret de maurernes siste skanse, Granada. De utstyrte også Columbus til hans oppdagelsesferd til Aurerika i 1492, en oppdagelse som førte til at Catalonia mistet noe av sin betydning som handelsmakt. På 1600-tallet gjorde Catalonia opprør mot resten av Spania, men måtte gi seg etter 12 års kamp. De fikk beholde sine gamle lover, men mistet dem i den spanske arvefølgekrig (1701-14). Det katalonske parlamentet ble oppløst og språket ble forbudt inntil regionen ble proklamert selvstendig republikk i 1931, over 200 år senere. Dette selvstyret mistet de etter borgerkrigen (1936-39), til indre selvstyre ble gjeninnført iflg. grunnloven av 1978. |
Natur og næringsliv
Catalonias kyst består av Cosa Brava (den ville kysten), Costa del Maresme og Costa Dorada (den gylne kysten).Costa Brava
|
Costa Brava strekker seg ca. 100 kilometer fra badebyen Blanes i sør til franskegrensen i nord. Kyststrekningens navn, som skyldes den ville naturprakten, de ujevne klippeformasjonene og det vekslende landskapet, står i skarp kontrast til egnens milde, stabile klima. De svalende havbriser holder temperaturen på et behagelig nivå selv i de varme sommermånedene. Klimaet varierer ellers med høydeforskjellene. I Pyreneene er det vanligvis snø fra desember til mars. Furulunder og korkeik strekker seg helt ned til de loddrette klippene ved havet. Her er viker (calas), som danner små, intime tilfluktsteler langs det meste av kysten, klart vann mellom steile, mørke klipper og åpne strender med sand. |
|
|
|
Costa Dorada strekker seg fra Barcelona by i nord til Costa del Azahar i sør. De mange sandstrendene avbrytes med jevne mellomrom av bratte sandklipper, grønne pinjeskoger og elver med gode fiskemuligheter (bl.a. Ebro). De mange små fisker og badebyene langs kyststrekningen knyttes naturlig til millionbyen Barcelona, og Tarragona.
|
|
|
Costa del Maresme ligger mellom de to nevnte kyster, med de kjente stedene Pineda de Mar og Calella. Regionen er rik på skog, og det drives et moderne jordbruk, særlig fruktdyrking og vinproduksjon. Ullproduksjonen og fisket er betydelig. Catalonia er den spanske region som er mest industrialisert. Industrien beskjeftiger mellom 30 og 40 prosent av den arbeidsføre befolkning. Tekstil- og korkindustrien har tradisjoner fra to hundre år tilbake. Den nåværende industri er svært variert, mest basert på foredling. Viktige sektorer er den metallurgiske industrien, bygningsindustrien, den kjemiske- og, spesielt rundt Tarragona by, tekstilindustrien. De senere år har landsdlen fått en betydelig elektronisk industri. Endel av industrien er knyttet til gruvedrift (utvinning av kobber, bly og svovelkis).
|
Kommunikasjon.
Regionens flyplasser ligger ved Barcelona, Gerona, Reus, Sabadell og Seo de Urgel. De tre siste benyttes ikke til rutefly. Jernbanen gjør at en kan komme hit fra hvilken som helst europeisk hovedstad. Motorveien langs Middelhavet, som skal gå fra grensestasjonen La Junquera i nord til Cádiz i sør, gjør at ferdselen på de ferdige strekningene går hurtig langs den spanske middelhavskysten. Bussnettet er svært godt utbygd. De gamle sjørutene er fremdeles i drift, og i Barcelona legger mange av turistcruisene som går i Middelhavet, til. Compania Trasmediterráea har direkte ruter mellom Barcelona og Balearene (Palma, Ibiza og Menorca).
Folklore.
Catalonias innbyggere holder sin folklore høyt i hevd. Ringdansen sardana er Cataloniars egen. Den danses til akkompagnement av et spesielt blåseorkester som kalles cobla. Hvert sted hyller sine skytshelgener med folkefester. Gerona feirer sine skytshelgener første uke i november. Tossa de Mar feirer to typiske romerias til ære for helgnene San Juan og San Benet. I slutten av januar foregår El Pelegrifestene, også de av religiøs opprinnelse. Den 24. juli arrangeres det i Lloret de Mar en båtprosesjon til helgenen Cristinas lille kirke. Blant de tilstelninger som finner sted er den typiske morratxadansen av arabisk opprinnelse. I San Felid de Guixols foregår det i august måned en folklorefestival. I Rosar, Palamos, Blanes og ved Baiiolassjøen arrangeres det i løpet av sommeren ofte regattaer og maritime konkurranser, noen internasjonale. Den 23. april er ikke bare Bokens dag i Barcelona, men også dagen til San Jorge (St. Georg), Catalonias skytshelgen. Om morgenen er det da rosemarked i forgården til Fylkestinghuset. Las Fiestas de la Merced (Merce), nådebevisningsfesten, som feires siste uke i september (selve dagen er den 24.), gir plass for kunstneriske og folkloristiske innslag i sardanadanser, sportskonkurranser og tyrefektning. I Calella i juli går et sardanastevne av stabelen, dette betraktes som et av de viktigste i Catalonia. Vich feirer i slutten av mars Mercat del Ram, med malerkonkurranse i friluft.
I Esparraguera og Olesa de Montserrat blir det i løpet av påskeuken oppført et religiøst drama, La Passio. I Sitges er Corpus-Christi-prosesjonen, som et teppe av blomster. Samtidig med denne høytiden foregår en nasjonal nellikutstilling. Kjent er også Els Castells, eller Xiquets de Valls, Xiquets de 1'arragona, Nens de Vendrell og Xiquets Arbos, tårn av mennesker på flere etasjer, bygd opp av unge gutter fra distriktet, kledd i landsdelens nasjonaldrakt. Lerida feirer sine folkefester i mai og september; i sistnevnte måned faller festlighetene sammen med innhøstingsfesten San Miguel. I Solsona feires i september to viktige høytider: Corpus Christi og Vår Frue. I Seo de Urgel feires den lokale folkefesten San Odbn i begynnelsen av juli. I denne byen fremføres middelaldermysteriet Retaule de Sant Ermengol fra ca. 25. juli til ca. 24. september, i katedralens romanske kloster. Midtsommernatt i Barcelona er en uforglemmelig opplevelse med bål, fyrverkeri, musikk og dans i gatene, til den lyse morgen. Landsdelens høytidsdager 19. mars (San Jose) og 11. september markeres overalt.
Sport og friluftsliv
Vannsport og fiske:
Kystene innbyr til alle former for vannsport. Vannski, svømming og undervannsfiske kan praktiseres i de lune buktene, og i innsjøene og demningene i innlandet, som i Barsolassjøen i Geronaprovinsen. Denne brukes også til internasjonale konkurranser, om sommeren arrangeres det regattaer og andre sportskonkurranser her. Landsdelen har rundt 35 lystbåthavner. Vannskiskoler og klubber på alle større feriesteder. Her kan en også leie båter, vannski og seilbrett. Det er rike fiskemuligheter i Leridas elver og innsjøer, særlig i de høyereliggende deler fins det rikelig med fisk som ørret og karpe. Naturen er dessuten storslagen; landskapet er preget av de mange demningene. Noen av dem, som Camarasa, to mil lang, og Escales, 14 kilometer, og Tremp, en mil lang, danner maleriske innsjøer. Havfiske og undervannsfiske krever fiskekort. Kort for undervannsfiske utstedes av de lokale sjøfartsmyndigheter (Comandancia de Marina). Trykkluftutstyr og luftgevær er forbudt. Når det gjelder havfiske, utstedes kort av lokale naturvernforbund. Kfr. de lokale turistkontorer. Strender.
Jakt:
Beste muligheter for storviltjakt har Leridaprovinsen, i Pyreneene, men også Tarragonas jaktreservater, Puerto de Baceita med steinbukker og villsvin, samt Ebrodeltaet med vadefugler. For nærmere opplysninger om jakt, kontaktes Seccion del Medio Natural i Barcelona, adresse C/Sabina Arana, 22.
Det er i Pyreneene man har de fleste vintersportssteder, med mange og lange skiheiser som tar oss med på kryss og tvers oppover og innover i fjellene. Naturen er variert. I Lerida ligger det populære og godt utbygde Baqueira Beret, med sesong fra desember til april. Fordi det er en dal omgitt av fjell på alle kanter, er det så å si aldri sterk vind her. Anlegget har såvel svømmebasseng som tennisbaner. La Iizca de Viella ligger i Viella, senteret i Aråndalen. Her er det fantastisk skog med høye sølvfuruer.
Fjelltoppen Tossa de Alp i Geronaprovinsen er midtpunktet mellom sentrene Masella og La Molina, som ligger henholdsvis 1900 og 2400 m.o.h. Bakkene ligger mellom skoger av sveitsisk fjellfuru i La Molina, og monumentale grantrær i Masella. En kan kjøre alpint mellom de to sentrene. Vintersportstedet Astundalen kalles Astunkanalen, og er et lukket område som likner en gryte. Her er løyper for enhver. Det er vindstille vær, og utsikt over et av de vakreste områder i Sentralpyreneene. Mot nord rager den franske fjelltoppen Midi d'Ossau 2885 meter i været, også kalt Pyreneenes Matterhorn. I sør ligger den massive Aspe, 2500 m.o.h., og de omkringliggende topper med vertikale vegger ser ned på sportstedet Candanchu, et av landets første skisentra.
Fotball.
Nasjonalsporten i Spania har to topplag i Barcelona, Club de Futbol Barcelona (Barca), og R.C.D. Español, som alltid sørger for fulle tribuner. Barcas stadion Nou Camp er landets største. Fotballsesongen varer fra første halvdel i september til ut juni måned. Tyrefektersesongen går fra april til oktober.
Annet:
Golf- og tennisbaner er det atskillige av langs hele kysten. Byråer og klubber arrangerer rideturer langs kysten og i innlandet, og det er mulig å leie hester på egen hånd. Store deler av landsdelen er fint egnet til fotturer. Vil en oppleve noe utenom det vanlige, og uberørt natur, er en fottur i Pyreneene tingen, her er vann og skog, fjell og daler. I De leridianske pyreneer ligger den flotte nasjonalparken Aigiies Tortes y Lago de San Mauricio. Ibristforeninger som Camins del Pirineu (Viella) og Entidades Excursionistas de Catalonia (Barcelona) er behjelpelige. Jfr. de lokale turistkontorer.
|
Barcelona (Provins- og by i den Spanske regionen Catalonia) |
Barcelona har ca. 1,8 millioner innbyggere. Avstand til Madrid er 626 kilometer, Bilbao 600 kilometer, Lérida 170 kilometer og til Tarragona er det nesten 100 kilometer. Som en stor terrasse, på sletten mellom elvene Llobregat og Besos ligger Catalonias hovedstad Barcelona, som er den mest folkerike havnebyen ved Middelhavet. I keltiberernes Laye og romernes Barcino møtes nord og sør, og en nordeuropeer oppfatter byen som en typisk Sydens by, med alt hva dette innebærer av frodighet, livsglede og spontanitet. Landets innbyggere, og i særdeleshet de fra sørlige landsdeler, ser på Barcelona som en «nordisk» by - alvorlig og fornuftig, foretaksom og velorganisert. Utadvendt og åpen har Barcelona alltid hatt et forsprang på resten av landet. Med nesen vendt mot Europa har byen raskt tatt til seg internasjonale kulturstrømninger og moter. Idag rettes blikkene den andre veien, mot Barcelonas arkitektur og billedkunst, teater og dans, moter og design.
|
|
Barcelona er riktignok forfatter, musikk, mote, restaurant og handelsby. Men først og fremst er den byen for arkitektur og bildende kunst. Byen er alene verdt et besøk for sin arkitektur: Her finner du flere stilarter og av forskjellig historisk opprinnelse, både i religiøse og sivile byggverk, som begeistrer såvel den vanlige turist som arkitektstudenter. Den Norske Kunstskolen i Barcelona er blant dem som her har funnet sitt studiesenter. Til Barcelona kom i sin tid surrealisten Salvador Dal i . |
|
Fra Målaga kom Pablo Picasso og gjorde byen til sin. dagaten i Gamlebyen er det et fint Picassomuseum, som såvel Gorbatsjov i 1990, og andre prominente gjester nå legger inn i sitt besøksprogram. Miró var herfra: Hans kunstsenter, Fundacio Joan Miró ble åpnet i 1975 og ligger på Montjuichøyden, som kan ses fra Cataloniaplassen. En tredje katalonsk kunstner, Antonio Tápies, har nå også et kunstsenter oppkalt etter seg, det ligger i sentrumsgaten Aragón. Tilbake på Montjuic finner vi museet for katalonsk og gotisk-romansk kunst, Pueblo Espánol, som er en samling bygninger fra ulike deler av Spania, både autentiske og kopier. Det er et levende museum, med butikker og verksteder. Her er også kopier av kjente monumentale spanske byggverk. Det rommer også et museum for folkekunst og kunstindustri, Museo de Artes, Industrias y Tradiciones Populares.
|
|
I byens vugge, Det gotiske kvarter (Barrio Gbtico), finner du arkitektoniske skatter, herskapshus, vakre gårdsrom, harmoniske plasser, trange gater med overbygninger og originale dekorasjoner i ulike stilarter, fra gotisk til renessanse og barokk. Gi deg god tid gjennom gatene, og få endelig med den gotiske katedralen selv om den sett utenfra ikke er særlig imponerende, men den er en fryd for øyet når du kommer inn. Katedralen ligger på det høyeste punktet i det gamle Barcelona, Monte Tabor, 12 meter |
over havet. Den nåværende kirken ble til mellom 1289 og 1450, her er fortsatt noen steinrelieffer fra den romanske kirken som sto på samme sted.
Skulle du være så heldig å være ved katedralen en søndag ved 12-tiden, vil besøket bli belønnet med denne opplevelsen: På plassen utenfor katedralen samles unge, gamle og barn til den vakre katalonske ringdansen sardana (som var forbudt i mange år). Til musikken fra et orkester danner folkemengden større og mindre ringer og danser til langt utpå ettermiddagen. Dansen er ikke så enkel som den ser ut til, men med konsentrasjon og oppmerksomhet skulle det være mulig å henge med!
|
På kirkeplassen ligger også Casa del Arcediano fra 1400-tallet, som nå huser Byarkivet. Ved siden av katedralen, noen meter under gatenivå kan en se utgravningene av «romerbyen» Barcelona. På San Jaime-plassen ligger Rådhuset, oppført rundt 1370. Selv om hovedfasaden er fra 1847, ser en ennå spor etter den opprinnelige stilen. De to vakre indre gårdsrom er i henholdsvis gotisk og sengotisk stil. Det tidligere domhus, Casa Can6nica fra samme periode er nå kirkemuseum. Det er bygd sammen med det |
|
tidligere Santa Mariaklostret, hvor Federico Maresmuseet er, i Olaza Sant Iu, med skulpturer fra 12. -17. århundre, og helgenbilder fra middelaldren. På Plaza del Rey lå i gamle dager palasset til grevene av Barcelona og kongene av Aragon. Dette danner kjernen i den gamle byen. Herfra vokste den ut i alle retninger. Den nærmeste naboen, Middelhavet, var intet hinder for ekspansjonen. Byens innflytelse strakte seg til andre land ved handelsekspedisjoner og krigstokter. Det imponerende verftet i havnen og de rikt dekorerte husene minner om de tider da byen ble kalt Middelhavets Dronning:. Gjennom store deler av sin mer enn 2000 årige historie har Barcelona vært et kraftsentrum i Middelhavsområdet, en sjøfartens, handelens og håndverkets by. Idag er den også en viktig kongress- og messeby. I sjøfartsmuseet (Museo Maritimo) står det en mesterlig kopi av
|
|
galeonen Real, fra hvilken Don Juan de Austria i 1571 ledet sin Hellige Liga i slaget ved Lepanto, det som førte til at tyrkerne mistet overherredømmet i Middelhavet. Museet ligger i Portal de la Pau. I den gamle bydelen ligger også byens etter sigende beste restauranter. Gode restauranter er det også i det sjarmerende fiskerkvarteret La Barceloneta, mellom Ciutadellaparken og |
|
havnen. Byen utviklet seg fra en stor middelalderlandsby rundt katedralen, med uregelmessige og trange gater, til dagens symmetriske storby med en nesten kvadratisk gateinndeling, en modellby for moderne byplanlegging. De elegante, brede gatene Paseo de Grácia og Rambla de Catalonia, fra motorveien nord for byen og inn mot sentrum, imponerer med grønne trær og staselige bygninger i modernistisk stil. I slutten av det forrige århundre ble Barcelona Europas modernistiske by par excellence takket være arkitekter som Antoni Gaudí og Lluis Doménech i Montaner m.fl. Doménech er mesteren bak en av perlene i den modernistiske arkitekturen, konserthuset Palau de la Música som ligger litt nord for katedralen, like ved Layetanagaten, samt San Pablo-hospitalet og Tivolirestauranten.
Flere av Gaud ís i dobbelt forstand fantastiske arbeider står oppført i sentrale deler av Barcelona. Et av dem er den betagende Guëll-parken nord for sentrum, et lite eventyr i mosaikk, hvorfra en har utsyn over store deler av byen. Med denne parken ønsket grev Guëll å skape en liten hageby for 60-70 familier, men prosjektet mislyktes. Parken er betagende med sine eventyrhus og plass, som danner et tak over et påtenkt torg. Her ligger også et Gaud í museum. Enda bedre er utsikten fra Tibidabofjellet lenger nord, og som kan nås med trikk og kabelbane. Tibidabo er en egen liten bydel med kirke, forretninger, restauranter og fornøyelsespark. Midtveis mellom Guëllparken og Ciutadella (Ciudadela) ruver den uferdige kirken la Sagrada Familia, Gaud ís hovedverk. I Ciutadellaparken like øst for Gamlebyen ligger det besøksverdige museum for 1800- og 1900-tallskunst - Museu d'Art Contemporani. Her ligger også byens zoologiske hage (opprettet i 1894) som er et fint anlegg med store grøntarealer og utallige dyrearter. Byens hovedpulsåre heter Las Ramblas ”uttørrede elveleier”, der livet
|
pulserer raskest. Fargerikt og myldrende slynger den seg fra Cataloniaplassen og ender i havneområdet, like ved det imponerende monumentet av Columbus. Her finner vi også en tro kopi av en av hans tre karaveller - Santa Maria. Las Ramblas er kanskje ikke byens vakreste gate, men den mest typiske og mest originale. Flere enn forfatterne Stendhal, Lorca, Hemingway, Jean Genet og Claude Simon har forelsket seg i den. Gaten skrives i flertall, og som et kjært barn har den mange navn, og består av fem deler - Canaletes, Estud ís, Sant Josep, Ramblas som fornavn. Sant |
|
Josep heter også Les Flors, på grunn av alle blomsterbodene. Vandrer du nedover fra Cataloniaplassen, ser du på høyre side byens feststue og stolthet, operahuset Gran Teatro del Liceu, med et vakkert eksteriør og indre. Litt lenger ned, midtveis på Ramblas, kan en beundre et utendørs mosaikkarbeid av Joan Miró. Dette er ved Boqueriaplassen som var byens sentrum.
|
|
Promenadestrøket mellom de to kjøre banene er nesten som en eneste lang handelsbod, hvor ”alt” er å få kjøpt, apekatter og brukskunst, kanarifugler og sigaretter til stykkpris. Og maken til aviskiosker finner du ikke noen andre steder, her har de alt fra de ”billigste” blader til den mest høyverdige litteratur. Og sist, men ikke minst, blomster. På en av fortausrestaurantene har du byens |
|
beste underholdning. Her kan du bare "sitte og titte.."
Sammen med landets eldste opera Liceu, hvor spanske og internasjonale størrelser som José Carreras, Plácido Domingo og Montserrat Caballé synger, er konserthuset Palau de Música det beste uttrykk for byens kjærlighet til musikk. Konserthuset har fast sesong, og operasesongen er lang. Konserter og festivaler er det nær sagt året rundt. Best kjent er kulturfestivalen Grec i juni-juli, og den internasjonale musikkfestivalen i oktober. Byen har et stort antall jazzkjellere, flamencobarer og rockeklubber mangler heller ikke.
Forøvrig har Barcelonas natteliv alt, og slåss med landets hovedstad om hvilken av de to som har de fleste forlystelsessteder og restauranter, og hvor det ”svinger” mest! Handels- og motebyen Barcelona har selvfølgelig et vell av alle slags butikker. Liker du brukte ting, gå til Els Encants ved Gloriasplassen, det er et friluftsmarked som finner sted fire dager i uken. På Plaza Real er det frimerke- og myntmarked hver søndag. I det gotiske kvarteret holder de fleste antikvitetshandlere til, ved siden av andre artige butikker. Prøv også å få med deg et besøk til et av de store markedene, som La Boquería, El Ninot og Santa Caterina, hvor synet av de store rader med frukt og grønnsaker er en opplevelse i seg selv. Til sist en slentretur på Paseo de Grácia, som har "verdens fineste butikker".
Barcelona er en grei by å orientere seg i, og det det er skjelden man kommer helt på avveie. Mange bruker Placa de Catalunya som et knute/samlingspunkt.
Barcelona har nesten femti museer og en rekke kunstgallerier, så du rekker ikke over alle på ett bybesøk. Sett på forhånd opp en prioriteringsplan. Her er noen tips, i tillegg til dem som er nevnt: Museo Arqueológico, Passeig de Santa, Madrona, Monjuic, Museo-Monasterio, Pedralbes (arkitektur, skulptur, kunst), Baixada deMonestir, Museo de la Ciencia (Vitenskapsmuseet), Teodor Roviralta, Museo de Historiade la Ciudad (Bymuseet), Placa del Rei, Museo de la Música (musikkinstrumenter), Avenida Diagonal, Museo de las Artes del Espectáculo (teatermuseum), og Nou de la Rambla. Videre må også nevnes Museo Etnológico, Passeig de Santa Madrona, Montjuic og Museo de Cera (vokskabinett.
Barcelona har som mange andre byer i denne delen av Europa sin gamleby
Tips.
Barri Gotic (Det gotiske kvarter) er i hjertet i det gamle Barcelona, og her kan man oppleve en av de best bevarte middelalderbydelene i europeisk sammenheng. Her kan man bl.a. se den store gotiske katedralen La Seu og
besøke det fine toret Placa Reial med sine mange serveringssteder. I tillegg til dette bør man også avlegge havneområdet et besøk, hvor det finnes mange arkitektoniske perler, restauranter og ikke mindre enn seks fine strender.Barcelona provinsen har interessante steder å vise fram. I innlandet, i Vallesdistriktet, ligger Granollers, Sabadell, Terrasa i Vich og Sant Cugat. Granollers er en middelstor by med hus fra middelalderen og arkeologisk museum.
Sabadell har et stort paleontologisk museum og valfartstedet Mare de Deu i la Salut like i nærheten.
Den storslagne Terrasa har kirke fra det 12. århundre, ruiner av et romersk tempel fra det 2. århundre, et bispemuseum og mye mer.
I Sant Cugat ligger et praktfullt kloster fra det 11. århundre, som du bør se.
Sabadell og Terrasa er landsdelens viktigste industribyer, hovedsakelig viet tekstil. Tar man veien om Igualada og Cervera, kommer man til Lerida etter å ha besøkt Montserrat. En annen rute er å reise gjennom Villafranca del Penedes (med sitt vinmuseum), Vendrell, Valls, Montblanc, Pobletklostret og Borjas Blancas, for å ende i Lerida. På en av disse rutene ligger det berømte fjellet Montserrat (73 km fra hovedstaden), et merkelig naturfenomen med sine spisse granittklipper. I tusen år har dette vært landsdelens hellige fjell. Her inne ligger Montserratklostret, med den romanske jomfrufiguren La Moreneta - Den sorte Madonna. Montserrat er Catalonias fremste valfartsted, men besøkes av troende og turister fra hele Spania. Fjellet var bosted fra tidlig kristen tid, men selve klostret ble til tidlig i det 13. århundre. Klostret er også kjent for sitt guttekor, et av verdens eldste, med tradisjoner tilbake til samme tidspunkt.
|
Cardona (By i den Spanske provinsen Barcelona, i regionen Catalonia) |
|
|
Byen Cardona har nesten syv tusen innbyggere, og ligger ca. ti mil i nordvestlig retning fra hovedstaden. Her finnes en flott borg fra det 9. århundre og sognekirken San Vicente som er fra det 11. århundre. Kjører man i sørlig retning langs kysten så kommer man til byen Prat de Llobregat.
|
|
Castelldefels (By i den Spanske provinsen Barcelona, i regionen Catalonia) |
|
|
Castelldefels ligger bare to mil sør for Barcelona, og har nesten 30’ innbyggere. Dette er en havneby, og en av Barcelonas fasjonable forsteder. Her finnes en flott borg og et tårn som stammer fra perioden 12. - 15. århundre. Byen er kjent for sine pinjetrær, fine strender og mange eksklusive spisesteder.
|
|
Prat de Llobregat (By i den Spanske provinsen Barcelona, i regionen Catalonia) |
|
Prat de Llobregat har i overkant av 60' innbyggere og ligger bare syv kilometer fra Barcelona. Dette er en driftig by med mange fine sportsanlegg, et flott strandområde, en populær golfklubb og mye mer. I Prat de Llobregat ligger også den internasjonale flyplassen.
|
|
|
Stiges (By i den Spanske provinsen Barcelona, i regionen Catalonia) |
Sitges har ca. 12.000 innbyggere, og ligger 42 km sør for Barcelona. Dette er en vakker by med særpreg som – en flott strandpromenade med palmetrær, og en fin strand. Dette er en av Spanias eldste feriebyer, og den har
|
|
et internasjonalt miljø. I Sitges er kunsten godt representert. Billedkunstneren Santiago Rusiñol startet i slutten av det forrige århundre å organisere de såkalte ”modernistiske fester”, som ga viktige impulser innen denne retningen. Hans museum, Cau Ferrat, har en stor samling malerier, keramikk, glass og kunstjern. Andre museum viet romantikken, |
|
samt Maricelmuseet. Kjent er også det store veteranbilrallyet som starter fra Sitges, og som finner sted hvert år i februar. Sitges har også en flott, og mye besøkt golfbane.
|
Vich (By i den Spanske provinsen Barcelona, i regionen Catalonia) |
Verd et besøk er den fine byen Vich som ligger ca.65 kilometer nord for hovedstaden. Denne byen har litt i overkant av 30.000 innbyggere. Byen kan by på mange fine severdigheter.
|
Villanueva y Geltrci (By i den Spanske provinsen Barcelona, i regionen Catalonia) |
Villanueva y Geltrú er en by med ca. 44.000 innbyggere, og ligger 45 km sør for Barcelona. Byen er distriktets kulturelle og økonomiske sentrum. Bykjernen har to kjente middelaldergater og har en borg fra det 10. århundre som idag er et kunstmuseum. Verd å besøke er også Museo Romántico, Rapiolhusene og kunstmuseet til landskapsmaleren Joaquin Mir. Byen har en fin småbåthavn og stort sportsanlegg.
|
|
Gerona har nesten 90.000 innbyggere, og ligger 72.4 mil fra Madrid, 10 mil fra Barcelona og ca. 9 mil fra den franske byen Perpignan. Gerona er en provinshovedstad og en av Spanias eldste byer, med et sjarmerende katalonsk preg. Byen ligger på en utstrakt slette delt av Onarelven, hvor maleriske bygninger fra den gamle bydelen speiler seg i vannet. Fra Mercadal begynner byen å løfte seg med sine trange gater og smale, den vakre, |
|
|
|
gotiske katedralen som kan nås ved hjelp av en enorm, bred steintrapp fra det 17. århundre. Katedralen ligger over en gammel romersk bygning, hvis tårn og søylegård er bevart. Den har en praktfull barokkfasade. Ikke langt fra kirken ligger murene fra middelalderen. Den arkeologiske promenade, hvorfra man har en flott utsikt, forbinder interessante bygninger som San Lucas-kirken, kapusinerklostret, De arabiske badene, San Cristóbal-portalen og San Daniel. Fylkesmuseet ligger i den romanske kirken San Pedro de Gallfans, og er av stor verdi. Vis-å-vis denne reiser San Nicolás-kirken seg. På den andre siden av Onar har Gerona moderne gater og blomstersmykkede promenader. |
|
Geronaprovinsen fra nord til sør. Landsdelen Catalonia har lange tradisjoner når det gjelder å ta imot turister. Den vakre kyststrekningen i Nordøst-Spania med ujevne klippeformasjoner, små landsbyer, gode strender og et mildt, stabilt klima, har gjennom årtier trukket til seg et utall besøkende. I de små landsbyene som ligger side om side med turistsentrene, lever innbyggerne av fiske, jordbruk og kunsthåndverk slik de har gjort i århundrer. Costa Brava er vårt nærmeste turistmål i Spania, bare få timer med fly fra Norge til flyplassen i Barcelona (regionens hovedstad). I de siste årene er det imidlertid bil- og bussturistene som dominerer. De aller fleste av de turistbusser og privatbiler som krysser grensen mellom Frankrike og Spania ved Junquera forblir på Costa Brava/Costa Dorada. Det er flere grunner til dette. |
|
|
|
Costa Brava har det meste for enhver smak. Foruten vakker natur, små, bortgjemte viker med klart badevann, pittoreske landsbyer og gode hoteller, er det kort vei dit. Området er godt rustet til å ta imot de veifarende. Hele 70 prosent av samtlige spanske campingplasser |
|
ligger nettopp her. Andelen av turister som leier seg leiligheter (apartamentos) ligger atskillig høyere enn ellers i Spania.
|
Bagur (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Bagur har nesten 3.000 innbyggere. Byen ligger 46 kilometer fra Gerona og 109 kilometer fra Barcelona. Kjernen i denne landsbyen ligger rundt stedets borg oppe på en ås, med flott
|
utsikt over hele den sentrale delen av kysten. Gatene er hvite og trange. Alle disse buktene, Aiguablava (oppkalt etter den intense blåfargen på vannet), Cala Fornells, Cala de Sa Tiroa, Playa de San Riera, Playa de Aiguafreda, er vakre og fredelige på tross av intens byggevirksomhet. I Aiguablava er det et statlig hotell (parador). Aiguablava har en flott sportshavn. |
|
|
Blanes (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Blanes har i overkant av 20.000 innbyggere. Byen ligger ca. fire mil Gerona, og helt sør på Costa Brava.
|
|
Ved siden av stor turistvirksomhet er det også et viktig industristed. Her finnes en aktiv seilklubb og en sportshavn med god ankerplass for lystbåter. Det er et stort fiskemarked i havnen om ettermiddagen. Byen har en fin botanisk hage. Pinjetrær ved stranden. |
|
|
Cadaqués (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
|
|
Dersom du befinner deg i grenselandet mellom Spania og Frankrike, må du forsøke å tråkle deg fram til Cadaqués – som av mange beskrives som ”den hvite byen ved Middelhavet”. Cadaqués ligger ca. syv mil nord for Gerona. Dette er (utenom turistsesongen) en liten by med omternt 2.000 innbyggere (i turistsesongen har byen over 25’ innbyggere). Cadaqués er et sted som har beholdt sitt særpreg. |
Her har kunstnere og forfattere (Mann, Lorca, Picasso, Breton osv.) bodd og oppholdt seg, og bidratt til å gjøre stedet kjent. Fremst av disse var Salvador Dali . Cadaqués er verdens vakreste landsby, sa maleren
|
|
Salvador Dalí. Han ble født i Figueres som bare ligger 45 minutter unna. I 1930 kjøpte han en fiskehytte i Port Lligat, en 20 minutters gange fra sentrum av Cadaqués. Dette huset er i dag et museum. De små strendene med klart vann, i særdeleshet Port-Lligat, gjør Cadaqués ekstra sjarmerende. Beste periode (med litt fred og ro ) er i mai, juni, september eller oktober. Da er det veldig, veldig fint her. Deilig temperatur og ikke så |
|
Antagelig er det utilgjengeligheten som gjør at denne tidligere fiskerlandsbyen har klart å bevare mye av sin pittoreske sjarm.
|
El Estartit (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
|
El Estartit har bare litt over 600 innbyggere. Lite står nå tilbake av det opprinnelige fiskerkvarteret som nå er omdannet til et turist og boligområde med fine vannsportanlegg. Her finnes en fin strand som er over to kilometer lang, og ligger midt imot Medasøyene, typisk for Costa Brava. Her finnes også et reservat for undervannsfauna. |
|
|
Figueras (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Figueras ligger ca. fire mil nord for Gerona, og har I overkant av 30’ innbyggere. Dette er en
|
|
viktig handelsbyviktig handelsby i innlandet, på Ampurdánslettas midtpunkt. Et viktig monument i byen er San Fernandoborgen. Mest besøkt er likevel Salvador Dalí-museet, Teatro-Museo Dalí, som har en betydelig malerisamling. Utenfor byen ligger det romanske San Pablo- kapellet. |
|
|
La Escala (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
|
|
Noen få kilometer sør for Rosasbukten ligger den fine fiskerlandsbyen La Escala, som bare har noen få tusen innbyggere. Her finnes mange flotte strender som er mye besøkt av områdets turister. To kilometer fra La Escala ligger Ampurias - som er de viktige ruinene fra den greske bosettingen Emporium fra det 6. århundre f.Kr. (Emporión). Arkeologisk museum. I samme område ligger også El Estartit. |
|
La Junquera (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
La Junquera med sine ca. 3’ inbyggere er en landsby som ligger bare 55 kilometer fra Gerona. Dette er en viktig grenselandsby. Ikke langt herfra ligger landsbyen Cantallops som har verdifulle historiske bygninger som Recuesénsborgen og Santa Recuesénskirken.
|
Lloret de Mar (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Lloret de Mar ligger 39 kilometer sørøst for Gerona, og har nesten 11' innbyggere. Dette er en fremstående turistby, med det største hotellsenter på Costa Brava.
|
|
Her fines en flott strand som er over en kilometer lang. Området tilbyr mange fritidsaktiviteter og forlystelsestilbud. Andre fine strender som ligger i nærheten av Lloret de Mar er eksempelvis Canyelles som er delt i to av klippen El Carquinyoli med hvitaktige |
|
klipper og flotte fargekontraster, Santa Cristina som er en rolig strand omringet av pinjetrær, og Fanals som er en sandstrand omringet av klipper. I Lloret de Mar ligger et flott kapell hvor den berømte S'Amorra Amorra-prosesjonen finner sted.
|
Palafrugell (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Innlandsbyen Palafrugell som har litt over 15.000 innbyggere, og ligger 41 kilometer øst for Gerona, er en liten industriby og et viktig sentrum for samferdsel og handel. Flere landsbyer og badesteder hører med til dette området - som eksempel:
|
|
Calella de Palafrugell som fortsatt har fiskermiljøet intakt, og mange små fine strender - Tamariü er også en typisk fiskerlandsby som har flott utsikt og fint- og rent vann. Herfra arrangeres interessante båtturer til de kjente grottene Gispert og Obispo som ligger like i nærheten - Llafranch som består av en |
|
klynge hvite, hus som strekker seg fra fjellet og ned til havet. Her finnes en vakker bukt med en fin strandpromenade. Ved siden av den fine stranden ligger fjellet med fyrtårn og en liten kirke, San Sebastiãn med flott utsikt. Byen har også en finsportshavn.
|
Palamós (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Palamós har ca.12.000 innbyggere, og ligger nesten midt på Costa Brava 49 kilometer nord for Gerona. Her er det stor turistvirksomhet. Byen har et ypperlige havneanlegg og et fint
|
|
vannsportsenter. Området er vakkert, med fine strender, klipper og generelt flott landskap. Byen er et muntert- og kosmopolitisk senter. Her finnes bl.a. et museum med en stor bløtdyrsamling, moderne malerier og gammel keramikk. Like ved Palamós ligger det fredelige La Fosca, som de senere årene har blitt et stort- og viktig turistsenter. |
|
Playa de Aro (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
|
Playa de Aro har omtrent 2-tusen innbyggere, og er et bra ”servicesenter” for turister. Her finnes en fin- og lang strand. Det samme gjelder S´Agaró som er et moderne turistområde med en flott strand som er omgitt av pinjetrær. Her arrangeres musikk- og kunstfestival hvert år. |
|
|
Port-Bou (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Port-Bou har ca. 3.000 innbyggere, og ligger ved den franske grensen, ut mot kysten. Hovedbeskjeftigelsen er grensetrafikken, turistvirksomhet og fiske. Her finnes tre fine strender, og den lune stranden på noen hundre meter innbyr til bad selv når et opprørt hav forbyr det
|
|
andre steder i nærheten. Litt sør for byen ligger den vesle landbruks- og fiskerlandsbyen Colera, som på samme tid har preg av hav og Pyrenéer. I samme område ligger fiskerlandsbyen Llansa, som også lever av turisme. Her finnes mange små strender, grunt vann, og en sportshavn. Litt lenger sør ligger halvøya som stikker ut i havet, Cabo Creus. Midt på denne, og |
dominert av det storslagne romanske kloster San Pedro de Roda, ligger det punkt der Den pyreneiske fjellkjeden går ut i Middelhavet. Langs denne kysten er en rekke små bukter og strender. Midt på halvøya ligger bittelille Puerto de la Selva - Villnisshavnen.
|
Puigcerdá (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Puigcerdá har litt over 6.000 innbyggere og ligger 15 mil nordvest for hovedstaden, opp mot Pyreneene. Puigcerdá er ”hovedstad” i det distriktet som kalles Cerdaña. Her er vakre omgivelser med bl.a. gamle bygninger- og gater, og det er et fint vintersportsted.. Severdig er Santo Domingoklostret fra det 13. århundre og Santa Mariakirken fra det 14. århundre. Få kilometer fra byen, men på den andre siden av franskegrensen ligger enklaven Llivia, med rundt tusen innbyggere og Europas eldste apotek, fra 1415.
|
Rosas (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
Rosas med ca. 8.000 innbyggere ligger 55 kilometer nord for Gerona. Dette er en av de spanske småbyene som har hatt størst utvikling når det gjelder turisme. Strendene er fire
|
kilometer lange, og samtlige har utsikt over slagne klipper og vidt utsyn. Her finnes en stor strandpromenade og meget gode muligheter for vannsport. Rosas har en meget fin lystbåthavn, og for den som har interesse for historie så finnes det her mange ruiner fra middelalderen. Dette området er et av de mest interessante i det nordlige område av Costa Brava. |
|
|
San Feliti de Guixols (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
San Feliti de Guixols har ca. 12.000 innbyggere og er en viktig- og koselig” by som ligger midt i en vakker bukt med godt beskyttet havn. Her finnes både museum, en tyrefekterarena og San Telm-kapellet hvorfra det er en fantastisk fin utsikt. I byen er det etablert en viktig korkindustri.
|
Tossa de Mar (By i den Spanske provinsen Gerona, i regionen Catalonia) |
|
|
Tossa de Mar har litt over 3.000 innbyggere og ligger 3.9 mil sørøst for Gerona. Denne idylliske byen er av førromersk opprinnelse, med rester av bymurer fra det 12. århundre. Gammel bydel (Vila Vella). Her finnes mange fine turisttilbud. Stranden er omringet av pinjetrær og korkeiker. |
|
Severdigheter som bl.a. museum og et fint fyrtårn. Næringsvirksomhet er foruten turisme en utstrakt fiskeindustri.
|
Lérida har litt i overkant av 110.000 innbyggere, og ligger geografisk sett 475 kilometer fra Madrid, 170 kilometer fra Barcelona og nesten ti mil fra Tarragona. Som naglet fast på den høyre bredden av Segre-elven,
|
|
ikke så langt fra der denne løper sammen med Ebro, ligger Lerida. I romersk tid kalt Ilerda. Dette er en by som har mange minner etter ulike sivilisasjoner. Husene ligger oppover en skråning i trappeformasjon. I sentrum av dette løfter den gamle katedralen Seu (1203) seg majestetisk og viser en blanding av romansk og gotisk stil. Katedralen er bygget over restene etter et romersk tempel, og har meget vakre buerekker og den er dekorasjoner i gotisk stil. Borgen Zuda er av arabisk opprinnelse. Denne har kun en fløy, med spissbue og kraftige festningstårn. Et arbeide fra 1100-tallet og i romansk-leridiansk stil er slottet Los Templarios |
|
|
Fra byene Tremp og Solsona strekker provinsen seg sørover. Landskapet og klimaet får en annen karakter enn i Pyreneene. Fjellene går over i sletteland, kraftige fossefall og stryk glir over i rolige elver. Etterhvert dukker det opp subtropisk vegetasjon. Forskjellene er også synlige i befolkningens skikker, og i bynavnene |
|
som er av maurisk opprinnelse. De større byene er hovedsakelig jordbrukssentra, med moderne kanalsystem for vanning. Nevnes spesielt bør Mollerusa og Balaguer. Sistnevnte hadde sin storhetstid i middelalderen, da den var hovedbyen i Urgel-distriktet. De mest betydningsfulle monumenter skriver seg fra denne tiden. Santa Maria-kirken ligger vakkert til og har et stort tårn. Santo Domingo kirken og klostret er i katalonsk-gotisk stil, og beskyttet som nasjonalmonument.
|
|
I nordvestlig retning fra Cervera ligger De pyreneiske dalfører. Her er tallrike små byer og landsbyer som ligger i naturskjønne omgivelser, med sletter, skoger og fjell. Nesten alle disse byene er gode eksempler på den fine katalonsk-gotisk byggekunst. Et stort antall kirker med mørke spir, som dels er utkikksposter, dels klokketårn, rager over det fredelige landskapet hvor tiden synes å stå stille. Langs Noguera Pallaresa-elvens løp |
ligger flere kommuner, bl.a. Esterri og Ribera de Cardos med romanske kirker. Interessant er klostret Santa María de Gerrí de la Sal, som ble innviet i 1149. Byen Sort bør besøkes. I dalførene lenger vest ligger flere romanske kirker og ruinene av Lavaixklostret i nærheten av Pont de Suert. Byene Erill-la Vall, Bohí og Tahull ligger i Bohídalen. Deres romanske bygninger danner den mest kjente og kanskje mest interessante arkitektoniske samling i De leridianske Pyrenéer. I Arán-dalen er det flere romanske kirker, mange av dem smykket med uttrykksfulle skulpturarbeider.
|
Cervera (By i den Spanske provinsen Lérida, i regionen Catalonia) |
Cervera er en by med ca. 6.500 innbyggere som ligger seks mil øst for Lerida. Dette er en vakker middelalderby med flere museer og monumenter, blant annet et tidligere universitet i barokk stil. Cervera var i det 18. århundre det eneste sted i Catalonia som hadde universitet. I lang tid var byen landsdelens ”intellektuelle hovedstad”. Idag er det kjent for sine pasjonsspill som vises i påsken. Mellom Cervera og Lerida ligger Borjas Blanca, Tárrega og Bellpuig med interessante funn fra flere utgravninger. I nordvestlig retning fra Cervera ligger
|
|
De pyreneiske dalfører. Her er tallrike små byer og landsbyer som ligger i naturskjønne omgivelser, med sletter, skoger og fjell. Nesten alle disse byene er gode eksempler på katalonsk-gotisk byggekunst. Et stort antall kirker med mørke spir, som dels er utkikksposter, dels klokketårn, rager over det fredelige landskapet hvor tiden synes å stå stille. Langs Noguera Pallaresa-elvens løp ligger flere kommuner, |
|
bl.a. Esterri og Ribera de Cardos med romanske kirker. Interessant er klostret Santa María de Gerrí de la Sal, som ble innviet i 1149. Byen Sort bør besøkes. I dalførene lenger vest ligger flere romanske kirker og ruinene av Lavaixklostret i nærheten av Pont de Suert. Byene Erill-la Vall, Bohí og Tahull ligger i Bohídalen. Deres romanske bygninger danner den mest kjente og kanskje mest interessante arkitektoniske samling i De leridianske Pyrenéer. I Arán-dalen er det flere romanske kirker, mange av dem smykket med uttrykksfulle skulpturarbeider.
|
Pobla de Segur (By i den Spanske provinsen Lérida, i regionen Catalonia) |
|
|
Få kilometer nord for byen Solsona ligger Pobla de Segur, en moderne by i De nedre Pyreer. Byen har en fin beliggenhet nær dalene, og er ideell som base for utflukter. Den ligger ved elven Flamisel, nær den vakre innsjøen San Antonio, ikke så langt fra den gantiske Tremp-dammen.
|
|
Seo de Urgel (By i den Spanske provinsen Lérida, i regionen Catalonia) |
Seo de Urgel har litt under 11’ innbyggere og ligger ca. 13 mil fra Lerida. Byen ligger helt i nord ved Segres redder og er omgitt av de høye Cad i fjellene. Seo de Urgel
|
|
by er rik på historie og tradisjoner, og har vært bispesete siden middelalderen. Den majestetiske katedralen og klostret fra det 12. århundre er et framstående eksempel på romansk byggekunst. Sammen med Frankrikes president er biskopen av Seo de Urgel overhode for naboen Andorra. |
|
|
Solsona (By i den Spanske provinsen Lérida, i regionen Catalonia) |
Solsona er en by med ca. 6.000 innbyggere som ligger ca. ti mil fra Lerida ligger ved foten av Pyreneene. Det er en av landsdelens eldste byer, og den har et middelaldersk preg. Man kan fremdeles se bymuren og noen av dens bastioner.
|
|
Byens vakre kirken har en blanding av romansk, gotisk og barokk byggekunst. Flott å se er også bisperesidensen (Palacio Episcopal) som rommer et meget godt museum med funn fra prehistorisk tid, samt religiøs middelalderkunst. Byens karnevalstradisjoner er blant landsdelens best bevarte og med størst særpreg. |
|
Fra byene Tremp og Solsona strekker provinsen seg sørover. Landskapet og klimaet får en annen karakter enn i Pyreneene. Fjellene går over i sletteland, kraftige fossefall og stryk glir over i rolige elver.
|
|
Etterhvert dukker det opp subtropisk vegetasjon. Forskjellene er også synlige i befolkningens skikker, og i bynavnene som er av maurisk opprinnelse. De større byene er hovedsakelig jordbrukssentra, med moderne kanalsystem for vanning. Nevnes spesielt bør Mollerusa og Balaguer. Sistnevnte hadde sin storhetstid i middel- alderen, da den var hovedbyen i Urgel-distriktet. |
|
De mest betydningsfulle monumenter skriver seg fra denne tiden. Santa Maria-kirken ligger vakkert til og har et stort tårn. Santo Domingo kirken og klostret er i katalonsk-gotisk stil, og beskyttet som nasjonalmonument.
|
Tremp (By i den Spanske provinsen Lérida, i regionen Catalonia) |
Nordvest for den fine byen Solsona ligger Tremp som har nesten 6.000 inbyggere. Tremp er et viktig handelssenter som ligger ved bredden av Tremp dammen. Stedet har bevart sin gamle bymur med sirkelrunde tårn. Dalen, Conca de Tremp, har flere severdigheter: Det maleriske festningsslottet Mur som ligger ved siden av et gammelt middelalder kloster, Orcán, med en romansk kirke, ytre festningsverk og indre gårdsplass med runde tårn i hjørnene.
|
|
Fra byene Tremp og Solsona strekker provinsen seg sørover. Landskapet og klimaet får en annen karakter enn i Pyreneene. Fjellene går over i sletteland, kraftige fossefall og stryk glir over i rolige elver. Etterhvert dukker det opp subtropisk vegetasjon. Forskjellene er også synlige i befolkningens skikker, og i bynavnene som er av opprinnelse. De større byene er hovedsakelig |
|
jordbrukssentra, med moderne kanalsystem for vanning. Nevnes spesielt bør Mollerusa og Balaguer. Sistnevnte hadde sin storhetstid i middelalderen, da den var hovedbyen i Urgel-distriktet. De mest betydningsfulle monumenter skriver seg fra denne tiden. Santa Maria-kirken ligger vakkert til og har et stort tårn. Santo Domingo kirken og klostret er i katalonsk-gotisk stil, og beskyttet som nasjonalmonument.
|
Tarragona har ca. 115.000 innbyggere, og ligger 55 mil fra Madrid, 10 mil fra Barcelona og ca. ni mil fra Lérida. Tarragonaprovinsen er den sørligste i Catalonia. Byen Tarragona brer seg ut over en 60-70 m bratt skråning med utsyn over Middelhavet. Det gamle Julia Urbis Triumphalis Tarraconensis, en koloni anlagt av Julius Caesar i 45 f.Kr., var hovedstad i provinsen og utgangspunktet for romaniseringen av halvøya. Av det
|
|
gamle romerske akropolis er bevart den del av den kjempemessige muren som strekker seg langs Den arkeologiske promenaden. La Torre Del Arzobispo (erkebiskoptårnet), San Magin og statuen av Augustus danner en historisk enhet. Nevnes bør også tårnet fra Augustuspalasset, søylene og murene som står igjen etter ske torget, samt restene |
|
etter amfiteatret og det romerske sirkus. Senere ble Tarracokolonien et sentrum for kristendommens utbredelse. Det beste bevis er byens originale katedral som ble påbegynt i det 12., og fullført i det 14. århundre. Den romanske og gotiske stilen sammenblandes her på en forunderlig måte grunnmuren danner det latinske kors.
|
Inne i katedralen merker en seg alterbildet fra 1400-tallet og den vakre klostergården. Santa Teclakirken fra 1200-tallet har en vakkert port som ble bygd på samme måte som de gamle romerske triumfbuene, og det gamle hospitalet har vakker fasade fra 1100-tallet. Det arkeologiske museum og museet med gjenstander fra tidlig kristen tid våker over kunstskattene. |
|
I Tarragonas umiddelbare nærhet finner viTarragona har doblet sitt innbyggertall på noen få tiår. I byens sentrum ligger Rambla de San Carlos, en typisk promenadegate som ender i Balcón del Mediterráneo (Middelhavsbalkongen) med flott utsikt. Havneområdet El Serrallo er verdt et besøk.
|
|
Fiskerbåtenes ankomst og fiskeauksjonen på La Lonja (Børsen) er et fargerikt og livlig skuesom følger lange tradisjoner og rutiner. Byen er omgitt av bolighus, hoteller, strender og campingplasser. Like ved landeveien til Barcelona, med god bussforbindelse til byen, ligger La Rabasadastranden. Fem kilometer utenfor byen, også ved veien til Barcelona, ligger Largastranden, som er |
|
kjempestor og kanskje en av de beste strendene på denne delen av den spanske østkysten. Tarragona har en vannsportklubb med gode anlegg. Fra Tarragona kan en ta utflukter til klostrene Montserrat, Cistercienses de Poblet og Santes Creus, oppført i tidsrommet 12. til 14. århundre.
|
El Vendrell (By i den Spanske provinsen Tarragona, i regionen Catalonia) |
El Vendrell er en by med litt over ti-tusen innbyggere. Den ligger ca. tre mil nord for provinshovedstaden Tarragona. Dette er en innlandsby med minner fra romertid og middelalder. Kjent for sine ”tårnbyggere”, menn
|
som danner høye tårn under Santa Ana-feiringen i juli, samt Corpus Christifesten med blomstertepper utendørs. Vendrell er fødestedet til den berømte cellisten Pablo Casals, og har et museum viet ham, Casa-Musen Pau Casals. Her arrangeres årlig en musikkfestival. Utenfor El Vendrell ligger følgende feriesteder og strender: Calafell, landsby med lang strand og sportsanlegg. Sardanaskonkurranser (dans) i juni. |
|
|
|
Romansk kirke fra 13. århundre. Videre de mindre Cunit og San Salvador. Comarruga har en lang og populær strand, en boligkjerne som hovedsakelig består av privathus og sportsanlegg. Flere bebyggelser, som Roc de San Cayetano, som består av en original samling bygninger der de ulike spanske landsdeler er representert. Her finnes en fin strand. |
|
|
Roda de Bara (By i den Spanske provinsen Tarragona, i regionen Catalonia) |
|
Roda de Bara ligger to mil nord for Tarragona og er en liten kommune. Innenfor området ligger den kjente Bará-buen fra 2. århundre.
|
|
|
Salou (By i den Spanske provinsen Tarragona, i regionen Catalonia) |
Salou er en by med litt over 20.000 innbyggere og ligger en mils vei fra provinshovedstaden Tarragona. Dette er et av kyststrøkets mest populære feriesteder, med fine strender og nydelige omgivelser. Havnen er naturlig, og ble i middelalderen blant annet brukt som
|
|
utgangspunkt for de katalonsk-aragonske flåtestyrker på sine erobringstokter til Balearene. I dag er den baser for hundrevis av lystbåter fra alle kanter. Salou har et internasjonalt preg, bebyggelsen består så å si bare av leiligheter, hoteller og sommerhus.
|
|
|
Cambrils |
Henholdsvis fem og syv kilometer lenger sør ligger det lille feriestedet Villafortuny, nær Villafontuny-borgen, med fin strand og sportsanlegg, og Cambrils - ca. 14' innbyggere - har en svært viktig fiskerhavn og er ellers kjent for sine gode restauranter.
|
|
San Carlos de la Rápita (By i den Spanske provinsen Tarragona, i regionen Catalonia) |
San Carlos de la Rápita har litt over ti-tusen innbyggere og ligger omtrent ti mil sørvest for Tarragona. Dette er Ebrodalens nest viktigste by, etter Amposta, og ligger ved innløpet til den
|
|
naturlige Alfaqueshavnen. Kong Carlos III grunnla den i det 18. århundre, og hadde til hensikt å gjøre den til en blomstrende handelshavn. Fra den tiden har byen en vakker halvsirkelformet plass. Her finnes en lang strand med grovkornet sand. Stedet egner seg godt til vannsport.
|
|
Tortosa (By i den Spanske provinsen Tarragona, i regionen Catalonia) |
Tortosa er en by med nesten tredve-tusen innbyggere, som ligger 83 km fra Tarragona. Dette er den viktigste byen i den nedre Ebrodalen, og er omkranset av høye fjell.
|
|
Grunnlagt av romerne, har en omskiftende historie. De mange jøder og muslimer som ble boende her i middelalderen etter gjenerobringen har satt sterkt preg på byen. Verd å se er den gotiske katedralen, Zubaborgen, bispepalasset, Santa Claraklostret og San Luisskolen. par kilometer unna, i hjertet av Ebrodalen, ligger Amposta (ca. 14.500 innbyggere). Terrenget er flott, og ideelt for fisketurer. |
|
|
