|
|
Castilla y Leon (Spansk region)
Litt historie Castilla har fått sitt navn etter alle de borger og festningsverk som ble reist i grenselandet mot maurernes land i gjenerobringstiden. I tiden før vår tidsregning var regionen befolket av flere ulike folkeslag. Den romerske overmakt møtte hard motstand fra innbyggernes side, symbolisert ved navnet Numancia i Soria-provinsen, som ble erobret i 135 f.Kr. Områdene ble lagt inn under den romerske kolonien Tarraco, senere under Cartaginensekolonien. Landsdelen ble innlemmet i det vestgotiske riket under Eurico, og invadert av maurerne i 712/13. Henimot år 800 begynte man å bruke navnet Castella eller Castiella. De kastiljanske grevene, undersåtter til kongen av Asturias-Leon, fikk med tiden stadig større makt, noe som skapte stor motvilje hos kongene. Castiella utviklet etterhvert sine egne særtrekk; området var både korsvei og grenseland, folket var i konstant krigsberedskap. De dannet egne rettslige normer, fikk etterhvert sitt eget språk, et romansk språk som utviklet seg fra det som ble talt i Leon, og som snart skulle få sin egen litteratur. Språket spredte seg senere på bekostning av det som hersket i Leon og Navarra-Aragon. Grev Fernan Gonzalez utnyttet nedgangstidene som rådde i kongeriket Leon i annen halvdel av 900-tallet, forente de forskjellige kastiljanske områdene og grunnla et arvelig grevedømme, med grenser som i sør gikk til Segovia-provinsen. Hans barnebarn, grev Sancho Garcia, plasserte grevskapet blant de fremste spanske, kristne rikene og forsterket dets uavhengighet. Med Fernando I, søstersønn av den siste kastiljanske greven, ble Castilla et selvstendig kongedømme med Burgos som hovedstad i 1035. Han la under seg Leon, Taifa-rikene i sør, de riker som var oppstått etter Cordoba-kalifatets fall, og etterfølgeren Alfonso tok Toledo i 1085. Natur og næringsliv Castilla y Leon ligger på høysletta nord for Madrid, og strekker seg nordover mot fjellene i Burgos og Leon. Høyden er på mellom 500 og 1200 m.o.h., med høyere topper. Regionen omfatter mesteparten av de gamle kongerikene Castilla og Leon. Områdene er tørre og tynt befolket, men milelange kornåkre forsvinner i horisonten. og her er store safranåkre. Kun ved de skogkledte fjellene er det elver og sjøer. Det holdes mye merinosau og geit i de høyere strøkene. I Guadarrama-fjellene kan man stå på ski, luften er ren, og det er et ideelt fritidsom råde. Fjellene strekker seg langs en akse som går i retningen nordøst-sørvest, og sammen med Gredos-kjeden deler disse sentralplatået inn i Nye og Gamle Castilla. Klimaet er utpreget kontinentalt, med tørre og varme lomre og kjølige vintre. Valladolid ligger midt i landsdelen. Duero flyter gjennom fra øst til vest, og danner et fruktbart belte mot nord, Tierra de Campos, hvor kornet farger landskapet grønt om våren og gyllent om høsten. Sørover er naturen mer variert, med store, glisne furuskoger i Olmedo, hveteåkre i Medina del Campo og vinmarker i Nava del Rey og Castronuno. Elvene Duero, Eresma og Pisuegra danner grunnlag for jordbruk på slettelandet. Avilas hovedtrekk er Gredos-fjellene som deler provinsen i tre fruktbare dalfører med hver sine karakteristika. Tormes- og Alberchedalene nord for vannskillet, og den vakre, solfylte Tigitar-dalen mot sør. Tett vegetasjon dekker dalsidene og nakne, spisse fjelltopper skyter opp fra de furu- og eikekledte høydedragene. Fjellområdet mykner inn mot nord, og oppløses ved slettene rundt Madrigal og Arevalo. Burgos er Det gamle Castillas største provins, ofte kjent som "Castillas skjold". Den øvre Ebro-elven krysser provinsen i nord og Duero lenger sør. Området danner overgangen mellom det nordlige av Spanias sentrale høysletteland og fjelland, en kombinasjon som gjør Burgos til et typisk bilde av det spanske innlandet. Hveteåkre veksler med slette- og beiteland, skoger mot fjell; jordbruk og fedrift er de viktigste næringsveiene, men industrien er blitt stadig viktigere i dette området. Også i Burgos er den stolte fortid allestedsnærværende med borger,slott, klostre og festningsbyer. Leon karakteriseres av høyland mellom det grønne Galicia og det okerfargede Castilla. Fjellene ser ut over vide sletter, og skoger veksler med hvetemarker. De imponerende kantabriske fjelltoppene mot nord er et fascinerende syn, og skogene har et rikt dyreliv.Slettene og dalførene i sør krysses av flere elver, mange med godt ørret-fiske. Soria danner Castillas høyland. Her har Duero sitt utspring. Mot nord er de snøkledte toppene i Moncayo-fjellene og Picos de Urbion, "fødested" for elver - og legender. Det flate området rundt byen Soria er gravd ut av Duero-elven hvor de store almetrærne har vært vitner til historiens gang. Mot sør går naturen over i bølgende bakkeland langs bredden av Jalon-elven ved Medinaceli. Overalt finnes kirker, borger, klostre og herskapshus. Zamora blir delt i to av elven Duero i det såkalte "brød-landet" og "vinlandet". Zamora grenser til Portugal og er en del av Nord-Spanias høyslette.Betydelige arealer er irrigert i provinsene Zamora og Valladolid, hvor jordbruk og husdyrhold spiller en stor rolle i alle provinsene. Det dyrkes mest korn, grønnsaker og sukkerroer. Zamora, Leon og Salamanca har lite industri. Tekstilindustri er det noe av i Burgos, Paleneia (teppefabrikasjon i Palencia by) og Segovia. Burgos har endel metallindustri, Segovia har steinindustri (granitt, marmor og kalkstein) og Valladolid har industri for foredling av kalkstein, og industri for foredling av jordbruksvarer. Valladolid by har også jernbaneverksted, bil, aluminiums, kunstgjødningsindustri, cellulose-, sprengstoff, tekstil- og sukkerfabrikker. Folklore Folkets karakter har tatt farge av landskap og klima. Den tørre jorda, de ekstreme temperaturene og den strenge naturen, en motstander som må blidgjøres, eller søkes beskyttelse mot. Trekk ved den kastiljanske folkloren er da også beherskelse og en litt streng religiøsitet i festlighetene. Rytmen i musikken er oftest monoton og sangene gjerne melankolske. Castilla har en stor rikdom på ordspråk og religiøse ballader. De fremste dansene er "danna de danzantes", den består av tolv danser, hver med sin egen musikk og tekst, og blir flere steder kalt "del paloteo" fordi man slår takten med stikker. En annen populær dans er "ruela" ringdans og pardans til sekkepipe og en liten tromme. Religiøse seremonier går nesten alltid forut for festlighetene, gjerne med valfart til de tradisjonelle helligdommene. De fleste feires mellom San Juan (St. Hans) og San Pedro (29. juni), eller som en høsttakkefest i slutten av september. En annen typisk fest for Castilla er mai-festen den 1. Påskefeiringen i Valladolid er enestående. Prosesjonene, og spesielt den på langfredag, har en rikdom av skulpturer og bilder man ikke ser andre steder. Prosesjonen skrider gjennom gatene i total stillhet som bare blir brutt av de dumpe slag på trommene. I Avila har alle "fiestas» en religiøs bakgrunn. Den viktigste, både i Avila by og i resten av provinsen, er Santa Teresa-uken fra 8. til 15. oktober. Karakteristisk er tivoli, og paradene hvor figurer med enorme hoder danser gjennom gatene. Påskeuken blir feiret med dyp innlevelse. San Juan (22.-24. juni) og San Giles (1. september) er fester med fesjå og marked. Populært er også det årlige kveg finner sted under San Pedrofestivalen 29. juni, på Plaza de la Victoria i Avila. Sommerfestivalen holdes 17.-25. juli og poesikonkurranser, tyrefekting, utstillinger mm. Høydepunktet er folkedansene og fyrverkeriet.Burgosprovinsen har en svært lore. I Hontoria del Pinar danser åtte menn "paloteo" i kirken på karnevalssøndag til tonene av en enkelt flageolett. I Puentearenas arrangeres i mai en prosesjon til klosteret San Pedro de Tejada. 15. mai drar folk fra Sasamon på pilegrimsferd til San Isidrokirken, og de danser hele veien. 13. juni danser unge gutter "danna de los palos" i Fuentelcesped i høyst originale og fargerike kostymer. I Espinosa de los Monteros den 5. august danses det underlige danser av førkristen opprinnelse, akkompagnert av monotone enkle rytmer. I slutten av septembe danser hele Covarrubias chospona-dansen til ære for sin skytshelgen. Påskeproses i Burgos-provinsen er svært høytidelige. De største festene i Leon er San jaime (24. juni) og San Pedro (29. juni) med tyrefektning. "Cabezades" er en tradisjonell fiesta med seremonier i San Isidro 2. søndag etter påske. Den 15. august foregår den fargerike festen "Foro u oferta" i katedralens kloster. En annen attraksjon (i september) er Aluches, leoniske brytekamper, en spotr med lange tradisjoner. "Romerias" den 29. september, og 5. oktober til kapellet La Virgen del Camino. Ponferrada (Leonprovinsen) har skytshelgenfestival fra 6. til 12. september. Corpust Christi (mai/juni) blir i Laguna de Negrillos feiret med en uvanlig prosesjon med en pantomime som har sin opprinnelse i de første, spanske teaterstykker med moraliserende og religiøst innhold. Musikkfestivalen i Leon finner sted de to første uker av september, i byens ærverdige gamle bygninger. Fra nord har provinsen Palencia hatt påvirkning fra Cantabria, og blant de religiøse festligheter er påskeuken spesiell også her. To kjente begivenheter er kanofestivalen i Alar del Rey, og krabbefestivalen i Herrera de Pisuegra. Særpreget blant stedets folkedanser er "ole" i Fromista, danset av byens unge i burleske kostymer, med koster, limer, stokker og klubber. Berømt er også "redondilla" i Villada og Frechilla og tamburindansene i Arenos. Folkedraktene er mørke med perlebrodert s atengforkle. Salamancaprovinsen: Folkedrakten "charro" er fargerik og vakker, og brukes på festdagene. I La Alberta feires Nuestra Senora de la Asuncion den 15. og 16. august, og folk fra hele regionen strømmer til byen. I februar/mars feirer Ciudad Rodrigo sitt karneval hvor man også har okseløp gjennom gatene. Segovias folklore har mange merkverdigheter. Kjent er Santa Aguedafestivalen som feires i hele provinsen, men er spesielt severdig i Zamarramala 1. søndag i februar. For i 24 timer er det kvinnene som styrer byen. Den spesielt valgte "borgermesterinnen" og hennes "olderkvinner" bærer utrolig vakre kostymer, og festen trekker tilskuere fra fjern og nær. Interessant er også okseløpet som foregår under feiringen av skytshelgenen. Den mest populære folkedansen og sangen i Soria er "jota". Det fins også andre danser, som "rueda", "danza de danzantes" som danses til sang av gamle ballader, og fremfor alt en svært gammel og nesten utdødd dans, "palomas de chiclaneras" (Chiclanaduer). Alle byer og landsbyer feirer sine skytshelgener, som San Juan og Madre de Dios, fra 25. til 29. juni, i hovedstaden. Helt spesielle er festivalene i Paseo de Fuego og Las Mondidas i San Pedro Manrique, 23.-25. juni. Under førstnevnte løper byens mannlige befolkning barbent over et to meter langt teppe av glødende kull. Las Mondidas representerer oldtidens keltiberiske prenonner, og festen oppsto rundt legenden om "de hundre jomfruer". Omkring midten av august foregår en annen fargerik fest, den såkalte Pinochada i Vinuesa. Dette er en malerisk gjenopplivning av en fjern, historisk fest og den blir spilt i "fururegionens" fargerike kostymer og drakter. Påskefeiringen i Zamora er kjent for sitt høytidelige preg. Fra meget gammel tid er tradisjonen med fjorten broderskapsordener som defilerer gjennom gatene. Med Zamoras gamle gater, trapper og steinbroer som bakgrunn, er denne prosesjonen et mektig skue, et pust fra svunnen tid. Landsdelens egen høytidsdag, den 23. april, markeres overalt. Men det er særlig i landsbyer og små steder at de har beholdt skikken med å henge det fineste, blondedekorerte, sengetøyet i vinduer og balkonger, når de er stor fest.
Sport og friluftsliv Guadarramafjellene er sentrum for mange fritidsaktiviteter, både sommer og vinter. Toglinjer og gode veier har gjort området til en enorm "park" for innbyggerne i Madrid. I Navacerrada som ligger hele 1860 moh. er det bra skiterreng, og om sommeren kan man foreta utflukter til de nærliggende dalfører Fuenfria og Paular. Fjellklatring i Penalara fjellet (2 430 moh.) er populært og Cabrera-fjellene har også utfordringe for fjellklatrere. Sierra de Gredos kan med rette kalles sportsfolks paradis. Fra det statseide hotellet (paradoren) Gredos har man lett adkomst til fiske- og jaktreservatene. Tormeselven i Salamanca er en ypperlig ørretelv. Jakt- og fiske er det forøvrig rike muligheter til i alle provinsene, storviltjakten er viktig i Leon. Her kan man også dyrke skisport (San Isidropasset).
Det var i Avila at Santa Teresa ble født i 1515, og hun var en lysende personlighet i spansk historie og litteratur. Ennå lever hennes verker i en rekke institusjoner som har hatt direkte tilknytning til henne. Teresa, som var nonne, forfatte og mystiker, grunnla 32 religiøse institusjoner både for kvinner og for menn. Kirken som er oppkalt etter henne, Iglesia de la Santa, er oppført på plassender hennes barndomshjem lå. La Encarnacion klostret ligger utenfor bymurene, og ble innviet som karmelitterkloster (idag barfotkarmelitter), samme dag som Teresa ble døpt, den 4. april 1515. Sener ble hun priorinne her, før hun startet sitt arbeid innen karmelitterordenen. Det første hun grunnla, var San Jose klosteret i Avila. La Encarnacion har blant annet flere relikvier fra Santa Teresa. Katedralen er et annet av de mange religiøse byggverk i Avila, i romansk-gotisk stil, og påbegynt i 1190. Den romansk-gotiske San Vicente-kirken er et vakkert byggverk oppført mellom det 12. og det 14 århundre. Det inneholder gravstedene til martyrene og søsknene fra Avila, Sabina og Cristeta. I forbindelse med Santo Tomasklosteret som har tjent både som sommersted for det katolske kongepar og som universitet ligger et museum som bare få kjenner til. Det er det orientalske kunstmuseum, og inneholder en skjelden samling av mer enn 1000 kunstgjenstander fra Det fjerne Østen. Samlingen består av flere veggmalerier, arbeider i elfenben, tre, jade, keramikk, bronse og emalje. Man kan beundre gamle lakkerte møbler, smykker, broderier og bruksgjenstander som misjonærer hentet til Spania fra Kina, Japan, Vietnam og Nepal. Her er eksempler på de kinesiske "forfedrenes altere" fra Kinas føydale epoke. Den allestedsnærværende Buddhafiguren er dominerende, og på altrenes sider er det innfelt små plater, som ifølge den tusen år gamle tro bevarer sjelen til døde slektninger. De som vet å sette pris på orientalsk kunst, kan her beundre eksklusive blå porselensarbeider laget i Kina under Ming-dynastiet. I disse arbeidene kan man ut av miniatyrbildene lese om livet og miraklene som omga prins Gautama (Buddha). Kunstferdige, sortlakkerte skillevegger som er dekorert med fine tegninger i gull, viser scener fra dagliglivet i Indokina før kolonikrigene.
Arenas de San Pedro har litt i underkant av 7' innbyggere, og ligger 80 km sørvest for Avila. Dette er en historisk by, og utgangspunkt til Gredosfjellene med topper dekket av snø, som Almanzor på 2.592 moh.
Burgos har nesten 160 innbyggere, og ligger 242 kilometer fra Madrid og 121 kilometer fra Valladolid. Burgos ligger i dalen ved Arlanzon elven, halvveis mellom Madrid og grensen til Frankrike. Byen ble grunnlagt for 11 århundrer siden, av grev Diego Porcelo. Kong Fernando I gjorde Burgos til hovedstad i det nye kongeriket Castilla i 1035. Den opprinnelige bykjernen, som hovedsakelig var bebodd av krigere, er idag en moderne by. Byens fremste monumenter er gotiske, og de romanske former ble brutt da den store katedralen ble oppført i gotisk stil. Deretter fulgte mange kirker, klostre og palasser i samme stilart.
preg på den siden biskop Mauricio la ned grunnsteinen i 1221. Under den nåværende katedralen ligger de romanske basilikaen, som ble bygg deise med at Burgos ble gjort til 1 1075. Tverrskipet blir badet i lyset fra de høye vinduene. Dette mesterverk i stein- og murarbeid i platereskstil er en vakker bak grunn for sarkofagen til tidenes mest berømte kastiljaner, Rodrigo Diaz d El Cid. Her hviler han ved siden hustru Jimena. (Cid er egentlig et ord for herre). Flere dager kunne man bruke på katedralens mange detaljer og kunstskatter, men byen byr på flere severdigheter. Arca de Santa Maria (Santa Mariabuen) ble bygd på 1300-tallet over en tidligere festning, en byport med festningstårn som gir utsikt over elven. Bygningen ble to hundre år senere beriket med statuer av kastiljanske helter som Fernan Gonzales, Diego Porcelo og El Cid, samt av ham som det ble reist til ære for, kong Carlos I eller for oss bedre kjent som den tyskromerske keiser Karl V.
Burgos har mange vakre, små plasser og typiske gater, f eks. den som fører opp til San Nicolaskirken. Altertavlene i denne er et mesterverk som fremstiller helgenens liv. Fernan Gonzalez og Llana de Afueragatene er verd en spasertur. Interessant er også det som står igjen av bymuren, med de to portene og restene av borgen på San Miguelhøyden. Borgen var engang en av landets mest solide, og slottsherren var kongen selv. Herfra har man den beste utsikt over byen. Burgos omegn: Den gotiske stilart ble i Spania avløst av den isabelinske, og et fremragende eksempel er karteuserklostret Miraflores som ligger ca. fire kilometer fra sentrum ved enden av en praktfull alle av popler og almetrær - Paseo de la Quinta. Altertavlene i 1400-talls kirken er sannsynligvis forgylt med det første gullet som ble brakt over fra Aurerika. Her er også sarkofagene til kong Juan II, hans kone Isabel av Portugal og prins Alfonso. Sarkofagene er skåret ut i alabast av Gil de Siloe på bestilling av dronning Isabella (Isabel).
vært innblandet i mordet på sin bror Sancho. Kongen følte seg ydmyket og sendte derfor Cid i eksil. Las Huelgas klostret som ligger en snau kilometer utenfor sentrum, har spilt en fremtredende rolle i kirkens historie. Kong Alfonso VII lot det bygge i 1187 der det kongelige lystslott lå, etter ønske fra kongens hustru Leonor. Dets første abbedisser var av kongelig byrd, og en av dem var Alfonsos datter. Klostret fikk
middelalderen. En av dem er den vesle, pittoreske landsbyen Frias som ligger seks mil nord for hovedstaden hvor man fra bymurens tårn har en utsikt over Ebro elven. En annen er Briviesca med fem tusen innbyggere, somligger ca. fire mil nordøst for Burgos, og ved bredden av Oca.
Covarrubias er en liten by med litt i underkant av tusen innbyggere som ligger ca. 40 km sørøst for Burgos. Ved bredden av Arlanza ligger Covarrubias, "Castillas vugge". På grunn av sin privilegerte beliggenhet var "byen med de hundre kilder" et egnet tilholdssted for tidlige folkeslag, og det er mange og tydelige spor etter romerne. Med Fernan Gonzalez (932 til ca.970 - litt usikkerhet er det med sistnevnte tall), den første greven av Castilla trådte Covarrubias inn i historien. Det ble imidlertid hans sønn og etterfølger Gard Fernandez som gjorde byen til
det primitive romanske, hvis søylehoder nå oppbevares i sognemuseet. Museet befinner seg i domkirkens sakristi, og samlingen omfatter skulpturer, malerier, glassarbeider, dokumenter osv. Et maleri man mener er av
Fra toppen har man en flott utsikt over landskapet. Blant andre spor etter byens stolte fortid kan nevnes grevens slott og herskapsvillaen til biskop Peila. Covarrubias er blitt premiert for sitt vern av historiske bygninger. Byen har to hoteller hvor det ene er en parador. Syv kilometer fra Covarrubias ligger klostret San Pedro de Arlanza, grunnlagt i det 11. århundre. Man bør også besøke det vestgotiske kapellet i Quintanilla de las Vinas (mellom Covarrubias og Salas de los Infantes) fra slutten av det 7. århundre. Covarrubias og prinsesse Kristina: Blant domkirkens mange sarkofager er også den som inneholder de jordiske rester av prinsesse Kristina Olava, datter av den norske kongen Håkon IV Håkonsson. Under Håkons styre var Norge et land å regne med i Europa, mens et av Spanias mektigste kongedømmer, Castilla, ble regjert av Alfonso X, senere kalt Den vise. Kristinas spanske giftermål var bekreftelsen på en politisk allianse mellom to innflytelsesrike konger, senere ble det et symbol på de historiske og kulturelle bånd mellom Spania og Norge. Dengang ble det altså bestemt at den norske konges eldste datter Kristina skulle gifte seg med en av Alfonsos brødre, men hun skulle få velge etter å ha kommet til Spania. Det var den pavelige nuntius (utenriksminister) som på vegne av det spanske kongehus kom til Tønsberg i 1256, for å anmode om prinsessens hånd. I 1257 reiste prinsessen med skip fra Tønsberg, med et stort reisefølge. Etter et kort opphold i England kom følget i land i Normandie. Reisen fortsatte så gjennom Frankrike til Catalonia, derfra til Soria, Burgos og Palencia. Ovennevnte nuntius beskrev denne reisen som en særdeles festlig ferd. Overalt ble prinsesse Kristina mottatt med stor hyllest, og under noen uker i sørfranske Nimes, skal hun ha ført forsetet ved det berømte "kjærlighetshoffet" der. Man må huske at dette var i høymiddelalderen, en romantisk periode i europeisk historie, med minnesangere og trubadurer. Kjærlighetshoffet i Nimes besto av fremtredende adelskvinner fra flere riker som avsa "dom" i hjertesaker som ble fremlagt fra hele Europa. Vurderingene til disse høyadelige damer hadde stor vekt og prestisje. I Palencia ble prinsessen mottat av Castillas kong Alfonso, bror til hennes fremtidige ektemann. Sammen gjorde de inntog i Valladolid, og den 31. mars 1258 ble hun viet til Don Felipe, kongens yngste bror og den hun hadde valgt ut etter samråd med kongens menn. (Lyrikeren Andreas Munch skrev i 1876 et langt og beveget dikt om prinsesse Kristinas brudeferd). Kristina døde barnløs i Sevilla fire år senere, 28 år gammel, sannsynligvis av hjernehinnebetennelse. At hun ble gravlagt i Covarrubias, skyldes at Don Felipe blant annet var abbed av denne byen. Sarkofagen med prinsessens jordiske levninger ble oppdaget under et restaureringsarbeid i domkirken i 1952. Seks år senere ble det avduket en minnetavle over sarkofagen. At minnet om prinsesse Kristina ble ivaretatt, skyldes først og fremst den utrettelige innsatsen fra prosten i Covarrubias - Rufino Vargas, som i 1971 ble tildel St. Olavs Orden. 11978 kunne man feire 1000 års jubileum for opprettelsen av prinsedømmet Covarrubias. Det var et stort program som gikk av stabelen i løpet av åtte dager i juli måned. En av dagene var viet prinsesse Kristina, med avdukning av en statue av prinsessen, utenfor kirken, og innvielsen av promenadeveien langs elven, Soleana de Cristina de Noruega. Statuen er en kopi av den som ble reist i Tønsberg i forbindelse med denne byens 1100-års jubileum i 1971, og et verk av Brit Sørensen.
del Cid i Burgosprovinsen, og stopp underveis er steder som er nevnt, eller henvist til, i nasjonaleposet El Cantar del Mio Cid. Et av stedene er Medinaceli, andre er Teruel, Morella, Villafranca del Cid med flere. Ruten ender i Valencia by. Den er inndelt i 20 etapper hver på ca. fire mil. Heftet inneholder kart og stedsbeskrivelser, fortegnelser over innkvarteringssteder, turistkontorer og sykkelorganisasjoner underveis. De som er interesserte kan skrive til Turistavdelingen i den spanske ambassade og be om: "A Cycling Tour in Search of Cid".
Salas de los Infantes med litt i overkant av 2.500 innbyggere, ligger sørøst for Burgos. Dette er fødestedet til de syv infantene - eller prinsene - av Lerma, udødeliggjort i en kastiljansk romanse. Her er det en kirke fra det 12. århundre med kors og altertavle i plateresk stil. Noen få mil vest for byen, i landsbyene med samme navn og ca. seksti kilometer sørvest for; Burgos ligger det kjente benediktinerklostret:
Allerede omkring 600-tallet fantes det et kloster her, som ble ødelagt av maurerne. I 954 restaurerte grev Fernaån Gonzalez det, etter å ha befridd området fra kalifen a Cordobas styre. I begynnelsen av det 11 århundre var klostret igjen i dårlig fotfatning, og det tok seg ikke opp før det kom ny abbed til Silos i 1040, Domingo. Han hadde vært prior i San Millan-klostret Logrono, men ble forvist etter en konflikt med kongen av Navarra. I løpet av de 33 år han var abbed i Silos lot han utføre et
restaureringsarbeider utført av franske munker fra Saint Martin de Liguge. Klostret er idag et av de fineste eksempler på romansk stil i Castilla. Her er installert et meget interessant museum med bl.a. et velutstyrt apotek og laboratorium fra omkring 1700. Klostret er også kjent for sitt fremragende (gregorianske) kor.
León har ca. 135' innbyggere og ligger 192 km. fra Burgos og ca. 320 kilometer fra Madrid. Byen ligger vakkert til på en slette omgitt av frodige hager, lunder og åkre. I horisonten kan man se Den kantabrisk fjellkjeden. Leon er som to byer tett knyttet sammen, de gamle og den moderne. Byen oppsto ved en romersk leir og tok navn etter den romersk legion. På 900-tallet var Leon hovedstad kongeriket Leon. Gamlebyens mest representative strøk er området rundt Plaza Mayor. I den moderne byen blomstrer hager og parker på begge sider av brede gater. Leon har byggverk som vitner om en rik fortid hvor katedralen er det mest fremtredende
Formen er som et latinsk kors med et hovedskip og to sideskip. Nesten 1800 glassmalerier fyller de nær to hundre vinduene, hvorav tre store rosevinduer. San Isidorokirken ble grunnlagt i 1063 over en førromansk kirke viet til døperen Johannes, og brukt som gravkammer for helgenen Isidoro av Sevilla.
Santiago de Compostela. Skulpturer i ren romansk stil fra det 11. århundre, av helgnene Isodora og Pelayo omgitt av dyrekretsens tegn, pryder hovedinngangen. I år 1160 dekorerte en hendig kunstner hvelvingene og overflatene i kirken.
Astorga er en by med litt i overkant av 1' innbyggere, og ligger ca. 45 kilometer sørvest for Leon ved foten av Leon-fjellene. Byen er senter i det store Maragateria området som er en overgang mellom sletteland og fjell.
Det huser nå Museo de los Caminos (Veimuseet), og minner om at Astorga hadde en meget stor betydning under pilegrimsvandringene til Santiago. I samme bygning finner man også det arkeologiske museum og kunstmuseet. Interessant er også rådhuset fra det 17. århundre og de gamle bymurene fra romertiden. Astorga - Asturica Augusta - var på denne tiden et viktig romersk støttepunkt.
Villafranca de Bierzo er en by med nesten fem tusen innbyggere og ligger ca. 130 kilometer vest for Leon. Bierzo-dalen er overstrødd med ruiner av gamle klostre, omgitt av høye fjell og har et behagelig klima.
oppsto på 1000-tallet langs veien til de franske pilegrimer. Her finner man Santiagokirken som er i romansk stil og det sies at de pilegrimer som var syke da de kom til Villafranca kunne her få den syndsforlatelse som man ellers bare fikk i Santiago de Compostela. Av andre interessante byggverker er slottspalasset til grevene av Penarramiro fra det 16. århundre, og kirkene San Nicolas oo San Francisco. Byen har et herberge i den statlige paradorkjeden.
På bredden av Carrionelven ligger Palencia som en oase i landskapet Tierra de Campos og grenser til villmarken som kan ses fra Cristo del Otero høyden. Palencia har ca. 75' innbyggere, og ligger 22 mil fra Madrid, ca. 8 mil fra Burgos og litt over fire mil fra Valladolid. Det gamle Paleneia har en fredelig atmosfære, historie og kunstverker. Rundt byen ligger fjell og bakker, og bakenfor finner man det vide sletteland - med et hav av hvete og åpne marker. Som enhver annen by i middelalderen var også Palencia omgitt av murer.
Mellom 1208 og 1214 ble Spanias første universitet stiftet i Palencia, det som senere ble flyttet til Salamanca. Byen har en rekke monumenter og museer, men i første rekke står den gotiske katedralen som ble bygd mellom 1321 og 1516. 1 midtskipet viser San Antolin krypten romanske spor etter en tidligere kirke fra det 11. århundre.
sarkofag, altertavlen fra Palmeros de Amusco hospitalet og en verdifull myntsamling. San Franciscokirken som er fra midten av det 13. århundre har en rikt dekorert hvelving i mudejarstil over sakristiet. Den historiske ruten Dersom man vil ta en reise inn i historien så forlater man hovedstaden Palencia og drar nordover og ut i slettelandet. Etter noen få kilometer møter man den vakre nordveggen av borgen Fuentes de Valdepero som fortsatt er intakt. I nærheten ligger murene til Monzon de Camos borgen som i dag er et statsdrevet hotell (parador). Deretter kommer man gjennom landsbyene San Cebrian, Amusco og Tamara. I sstnevnte by finner man kirken San Hipolito fra det 14. århundre. I slaget ved Tamaron mistet kong Bermudo III av Leon livet i kampen mot Fernando I, som for første gang ble konge i de to riker. Dersom man velger å reise vestover så kommer man til det som kalles det gotiske området, Campos Goticos, som har en stor rikdom av gotisk og renessansekunst. Her ligger byene Becerril, Paredes de Nava, Cesneros, Fuentes de Nava, Autillo de Campos, Meneses, Ampudia og Torremorjon. Den romanske ruten Denne veien nordover fra Palencia byr på en av de mest imponerende samlinger av romanske minner i Spania. Ruten omfatter en del av pilegrimsveien til Santiago de Compostela. I Fromista som bare ligger tretti kilometer fra Palencia kan man beundre en av Spanias reneste romanske bygninger, San Martin-kirken som er fra 1066. I Villalcazar de Sirga som ligger tre kilometer fra Fromista finnes et enestående eksemplar på romansk-gotisk overgangsstil i Santa Maria la Blanca kirken (13. århundre) med vakre sarkofager. Carrion de los Condes, "kongers og adelsmenns by" har den gamle kirken Santa Maria de la Victoria, Sanantiagokirken med en vakker portal og San Zoilo klosteret som er fra det 10. århundre. Det er også verd å stoppe i Moarves å beundre San Pedro-kirken med den romanske fasaden. Aguilar de Campoo som ligger ca. ti mil nord for Palencia, er som et museum med gamle palasse og herskapsvillaer prydet med våpenskjold. Byen er første gang omtalt i 822 da det ble anlagt et benediktiner kloster her. Det ligger litt utenfor byen og var en gang rikt- og mektig. Av byens vakre kirker legger man merke til den romanske Santa Cecilia og San Miguel fra vestgoternes tid. I omegnen finnes en interessant stalaktittgrotte, Cueva de los Franceses, samt en iberisk og romersk gravplass ved Vernorio.
Salamanca er en meget gammel universitetsby som ligger ved elven Tormes' høyre bredd. Byen har ca. 170' innbyggere og ligger i avstand til Madrid med ca. tyve mil, til Avila ti mil og omtrent samme til Valladolid. Salamanca var opprinnelig en romersk festningsleir. Det er få minner fra den vestgotiske tiden for de ble stort sett ødelagt av maurerne som tapte byen til den kristne hertug Raimundo de Bergona i det 12. århundre. Etter dette ble de nye innbyggerne frankere, kastiljanere, fjellfolk og kristne maurere. Salamanca har både universitet og to teologiske høyskoler på universitetsnivå.
oppbevarer en svært verdifull samling av gamle bøker, greske og latinske manuskripter etc. Universitetets fasade er et plateresk. kunstverk fra begynnelsen av det 16. århundre. Salamanca har to katedraler ved siden av hverandre. Den eldste ble påbegynt i det 12. århundre i romansk stil med et eget himlingsystem, spesielt i tverrskipets kuppel, Torre del Gallo "hanetårnet". Ved hovedalteret står et av byens vakreste smykker: Statuen av Jomfruen av Vega fra begynnelsen av det 13. århundre, i kobber og med Limogesemaljert trone. I San Martin-kapellet er det flotte fresker datert 1262, signert av Anton Sanchez fra Segovia. Den nye katedralen ble påbegynt i 1513 og fullført i 1733. Den er
Av de mange vakre kirker, museer og bygninger som er verd å nevne er Usuliner klostret fra 1500-tallet. I nærheten ligger 1500-tallsbygningen Casa de las Muertes "De dødes hus". Mellom Plaza Mayor og den gamle katedralen ligger det karakteristiske Casa de las Conchas "Konkyliehuset" som er fra slutten av 1400-tallet. Det regnes som det mer representative verdslige byggverk fra denne tiden. Katedralen har fine smijernsarbeider foran vinduene, noe av det beste i gotisk, spansk kunst.
Ricci, Gonzalez de la Vega og Flippart. Byen har også en gammel borg som er verd å se.
Ciudad Rodrigo ligger på en høyde ved elven Agueda omtrent ni mil sørvest for Salamanca. Byen som er en gammel romersk by som het tidligere Augustobriga - har ca. femten-tusen innbyggere. En av provinsens mest
hotell (parador). Katedralen i byen er fra det 12. århundre, og er i romansk, gotisk og plateresk stil. Av andre betydelige byggverk er Cerralbo-kapellet og klarisser-klostret, samt en rekke hus og palasser med vakre fasader.
Segovia er en by med ca. 55' innbyggere. Byen ligger på nesten tusen meters høyde mellom de to små elvene Eresma og Clamores, og avstand til Madrid- og Avila er omtrent ti mil. Det første som slår den besøkende er den enorme romerske akvedukten fra det 1. århundre. Den er 728 meter lang, 29 meter på sitt høyeste og den har 119 buer. Den er intakt og fremdeles blir vann brakt hit fra
Her ble Isabel utropt til dronning i 1474, og her var det at hennes mann kong Fernando avla ed på at han skullr opprettholde Castillas suverene rettigheter. Denne gamle romerstaden er faktisk en av de best bevarte i verden. Rundt byes løper ringmuren som er fra ca. år 1000. Gatene i Segovia er trange og maleriske, og den luftige gotiske katedralen ligger på byens høyeste punkt. Den er fra det 16.århundre. Som et enormt eventyrslott kneiser borgen Alcazar på en høy bakketopp der de to elvene Eresma og Clamores flyter sammen. Borgen ble reist mellom det 12. og 16. århundre, men brant ned i 1862. Senere ble den gjenoppbygd og dekorert med
Berruguete og van Eyck. Utstilt her er også et relikvieskrin av Benvenuto Cellini sammen med en 1200-talls statue av Jomfru Maria med jsusbarnet på fanget. I sentrum står graven til prins Pedro som var sønn av kong Enrique II. Byen har mange fine- og gamle kirker, klostre og andre bygninger. Kirken Corpus Christi var synagoge inntil det 15. århundre. Den romanske San Esteban kirken er kjent for sitt seks etasjer høye tårn og slanke spir. I århundrer ble de nobleste familier gravlagt i den romanske kirken San Juan de los Caballeros. Idag er den keramikkmuseum. Kong Enrique IV (1454Ø) elsket Segovia og bygde klostret San Antonio el Real utenfor murene. Han grunnla også klostret El Parral, som er prydet med gotiske skulpturer og renessansedekorasjoner. I tillegg til dette bør også nevnes huset Casa de Monedal, Myntpregerhuset fra Felipe II som er Europas eldste i sitt slag.
Coca er en by med ca. 3' innbyggere som ligger litt nordvest for Segovia. Provinsen Segovia er bokstavelig talt oversådd med borger og slott, og en slottsutflukt fører oss tilbake til Castillas stolte fortid.
allerede før romertiden, og var fødestedet til den romerske keiser Teodosius den store (379-395). Coca har en rik pottemakertradisjon.
Byen Cuellar med sine ti-tusen innbyggere ligger ca. 35 kilometer fra Coca. Cuellar er omkranset av en ringmur og den har flere kirker i maurisk stil. Byene Arevalo (Hvila), Sahagun og Cuellar er blant de steder hvor man
Betydelige restaureringsarbeider i det 16. århundre ga borgen det utseende den har i dag. Innenfor borgen finnes et overdådig palass.
La Granja de San Ildefonso har ca. 4' innbyggere og ligger 11 kilometer sørøst for Segovia. Denne byen har
Slottet er i dag som et museum, med malerier, møbler, kandelabre osv., og har en verdifull samling gobeliner. Flere bygninger var tilknyttet slottet. Disse huset hoffet, prinsene og presteskapet. Slottets hage er et kapittel for seg, med imponerende fontener, fossefall, statuer og urner. En stor del av Segovia provinsen strekker seg nord for vannskillet ved Guadarramafjellene, og i dette skiftende landskapet ligger en rekke små landsbyer. I nærheten av fjellpasset Alto de los Leones de Castilla som betyr "en tunnel har gjort atkomsten enkel", ligger Populære sommerferiesteder som El Espinar og San Rafael.
Pedraza har ca. 600 innbyggere og ligger 35 kilometer nordøst for Segovia. Dette er en av områdets mest fargerike byer. Man tror byen er fødestedet den store romerske keiser Trajan (52-117). Maleren Ignacio
De skulle senere komme til å sitte på den franske trone. Byens sentrum er vakkert med det romanske tårnet San Juan. Et statlig hotell (parador) - Hosteria Pintor Zuloaga ligger i det såkalte Casa de la Inquisicion.
Sepulveda har ca. 2' innbyggere og ligger ca. fem mil nordøst for Segavia. Dette er en av de betydeligste byer i provinsen. Utsikten fra byen er praktful, og fra trange, krokete gater ser man ut over kløften med Duraton elven og Castillas fine landskap.
kong Alfonso I "krigeren" førte mot sin kone, dronning Urraca tidlig på 1100-tallet. Borgen motsto også flere angrep fra Napoleons hær.
Villacastin ligger 34 km sørøst for Segovia der veiene fra Hvila og Segovia møtes, og hvor fjellkjedene ender i vest. Denne gamle byen har sognekirke (16. århundre) med gotisk interiør tegnet av Juan de Herrera Escorials arkitekt. Byen har også herberge som tilhører den statlige Parador-kjeden. Et lite stykke sørvest for Segovia by og med atkomst fra Segoviabroen ligger Riofrio med den kongelige hytte. Den ble overtatt av Isabel Farnese, Felipe V's kone og hun ville bygge den om til en kopi av slottet i Madrid. Planen ble ikke fullført. Slottet ligger midt i en evig grønn eikeskog og er i neoklassisk stil. Det er spesielt kjent for sitt kapell, den flotte gårdsplassen og den imponerende trappen. For noen år siden ble det åpnet et jaktmuseum her.
Soria har litt i overkant av 32' innbyggere og ligger ca. 23 mil fra Madrid. Soria ligger på Dueros høyre bredd tusen meter over havet og den glir natur inn i omgivelsene, og den ser ut som om den er sprunget opp av jorden på egen hånd. Opprinnelsen til denne typiske katiljanske byen er noe usikker. Men den er gammel, gjenerobret fra maurerne av kong kong Alfonso, "krigeren av Aragon" i første halvdel av 1100-tallet. Like etter ble den overgitt til kongeriket Castilla og ble sentrum i et område av stor strategisk og politisk betydning. 1 1350 kalte Juan I sammen til riksforsamling her. På den tiden hadde Soria fribrev og privilegier.
Den viktigste del av den gamle kirken er et kloster i 1100-talls plateresk stil. Over den gamle ble det satt opp en ny kirke på 1500tallet. Litt utenfor byen ligger et originalt romansk byggverk - San Juan de Duero-klostret til Tempelherreordenen fra det 12. århundre. Det er nasjonalminne, og viser en stor mangfoldighet i stilarter. Ved siden av den rent romanske er både mudejar og maurisk stil representert. Interiøret har bevart steinheller og mosaikkverk. Det er få gater og plasser i Soria som ikke har egen kirke. Nevnes bør Nuestra Senora de la Merced - med klostret hvor Tirso de Molina bodde den siste tiden av sitt liv. Tirso de Molina, eller Gabriel Tellez, som han var døpt, var en av de betydelige dramatikere innen den spanske litteraturs gullalder og skrev den første dramatiseringen av sagnet om Don Juan - "Forføreren fra Sevilla og steingjesten".
Rester etter det tidligere Numancia finnes også en mils vei fra Soria mot Garray. Numancia var et gammelt keltiberisk fort og bosetning som ble berømt for innbyggernes heroiske motstand mot de romerske legioner. Etter over tyve års beleiring inntok Scipios hæravdelinger byen, bare for å finne at samtlige innbyggere hadde valgt å ta sine liv framfor å falle i fiendens hender. De restene man i dag kan se er delvis det Numancia som ble gjenoppbygd av romerne. Byen er meget regelmessig, med rette gater og solide bygninger.
Almazan har litt under 6' innbyggere og ligger 35 km sør for Soria. Byen ligger på en høyde, som et forsvarsverk for landskapet omkring. Det var en av oldtidens beste festningsverk. Den romerske
vestlig-maurisk stil, og et kapell med en skildring av St. Thomas av Canterburys martyrium.
Burgo de Osma er en by med 5' innbyggere som ligger 56 kilometer sørvest for Soria. Selve byen er fra vestgotisk tid, og den er et av Spanias eldste bispeseter. Dette er en liten- og rolig by med en behagelig middelalderk atmosfære. Her kan man se en vakker gotisk katedral -
Medinaceli har bare 1200 innbyggere. Byen ligger ca. 8 mil sør for Soria. Romerne kalte denne byen Ocilis og (enestående i Spania) som åpner ut mot den vide dalen nedenfor.
Santa Maria de Huerta ligger 77 kilometer sør for Soria. Denne vesle landsbyen ligger i et distrikt der elvene Jalon og Velimbre overrisler jorden.
Valladolid har ca. 340' innbyggere, og ligger 185 kilometer fra Madrid 121 km. fra Burgos, 135 km. fra Leon 135 km, 11 km. fra Salamanca og 370 km. fra Zamora. Landsdelens hovedstad Valladolid er rik på borger og gammel arkitektur, og ligger mellom endeløse hveteåkre som er overrislet av Pisuegra-elven. Den gjør det også mulig å ha blomstrende hager i og utenfor byen, på tross av det tørre klimaet.
Valladolid residens for Castillas guvernører. Valladolid var i flere perioder også residens for de kastiljanske konger, og hovedstad (16001606) under Felipe III. Det katolske kongepar (Ferdinand og Isabella) giftet seg her i 1469, og det gjorde også den norske prinsessen Kristina og Felipe, bror av kong Alfonso X Den vise, i 1258, før de slo seg ned i Sevilla. Napoleon hadde sitt hovedkvarter i Valladolid i 1809, og Columbus døde her i 1506. Innkjørselen til byen fra Madrid byr på et vakkert syn. Rett innenfor bygrensen ligger det interessante Orientalske museum i det augustinske klostret. Carmenporttens trippelarkade åpner for veien inn i Grande-parken på motsatt side av Sorilla. Campo Grande var en, turneringsslette, idag omgitt av kirker og offentlige bygninger. Her er elegante alleer og en vakker innsjø. Bak Campo ligger det gamle Valladolid. Katedralen ble påbegynt i 1585 de Herrera (Escorials arkitekt) og videreført av 1700-talls-arkitekten Churriguera. Ved siden siden av katedralen er kirkemuseet med bl.a. en vakker sølvmonstrans, et mesterverk av Toledo-gullsmeden Arfe.
Gonzalez de Mendoza, også kalt Spanias tredje monark, pga. sin fremskutte stilling hos Det katolske kongepar. Colegio de Santa Cruz var et viktig studiesenter, og har nå et meget verdifullt bibliotek. Det arkeologiske museum ligger også her. Colegio de San Gregorio ble oppført mellom 1488 og 1496 av dronning Isabellas skriftefar. Fasaden er som et gotisk alter og åpner seg inn til en søylepatio med et overdådig plateresk galleri. Hele bygningen er et kunstverk i før-renessanse. Det rommer nå Det nasjonale skulpturmuseum med den største og fineste samling av kastiljansk billedhuggerkunst, samt malerier. Huset til Cervantes, forfatteren av "Don Quijote" er idag museum og bibliotek. Han skrev her to av sine store verker, og huset har møbler, tepper og gobeliner fra hans tid.
Medina del Campo har ca. 20', og ligger omtrent fem mil 52 km sør for Valladolid. Dette er provinsens største jernbane-knutepunkt. Byen har lange tradisjoner med markeder og messer. På 1400- og 1500-tallet var disse nedover med byens innflytelse, da hoffet flyttet fra
Medina de Rioseco har litt i overkant av 5' innbyggere, og ligger 41 km. nordvest for Valladolid. Byen var tidligere en svært livlig handels- og industriby, da den også hadde en utstrakt handel med de tyske handelsbyene.
Penafiel har litt i overkant av 5' innbyggere, og ligger 55 km øst for Valladolid. Hovedattraksjonen her er slottsborgen som er over 200 meter lang og ca. 25 meter bred, og kan minne om et gammelt, strandet skip. Hver av sideveggene blir beskyttet av tolv sylindriske bastioner. Det indre tårnet som er 34 meter høyt, er av
lot borgen restaurere. Den oppsetsige og begavede prinsen gjorde senere opprør mot kongen for så å støtte ham i kampen mot maurerne. Juan Manuel gjorde seg kjent som en fremragende militær, men likevel er det som forfatter at han vil bli husket. Han er den første kjente skribent som skrev en personlig preget prosa på kastiljansk. Han skrev didaktiske fortellinger, bl.a. en "håndbok for ridderskap", hvor han gjorde bruk av fabler og liknelser. I verkene hans kan man få et godt innblikk i det spanske samfunnet i første halvdel av 1300-tallet. Dominikanerklostret i byen ble oppført av Juan Manuel i 1324. Et annet karakteristisk trekk ved Penafiel er bytorget, Plaza del Coso. De gamle husene rundt har alle balkonger og "teaterlosjer"» som gjør plassen til en naturlig tyrefekterarena, og den benyttes til det under folkefestene i august.
Tordesillas har litt over 7' innbyggere, og ligger 30 kilometer sørvest for Valladolid. Dette er en vakker liten by som i nesten femti år var bosted for dronning Juana la Loca, Joanna den vanvittige, datter av Det katolske kongepar, og mor til keiser Karl V. Hennes begynnende sinnssykdom tok helt overhånd da hennes mann, Filip men fraktet hans døde legeme rundt i en åpen kiste i tre år, inntil hun ble sperret inne i Tordesillas.
og Spania i 1494, avtalen om verdens deling. Etter denne avtalen skulle portugiserne ha rett til nyoppdagede områder på den østlige del av jordens halvkule, og spanjolene rett til de vestlige deler. Delelinjen gikk 2055 kilometer vest for Kapp Verde. Spania fulgte denne avtalen da de koloniserte Filippinene.
Zamora er en by med litt over 60' innbyggere, og ligger ca. 25 mil fra Madrid, 14 mil fra Leon, og 95 kilometer fra Valladolid. Denne byen er som et romansk museum - "den edleste og mest lojale by" ble den kong Enrique IV. Zamora ligger på elven Dueros høyre bredd, på en høyde som kalles Penas Tajadas. Zamora er meget
Urraca. Hennes bror Sancho II døde utenfor bymurene da han ville gjøre seg til Hersker av Spania. Herfra skriver ordspråket seg som blir brukt over hele landet "Zamora no se gano en una hora" som betyr - Zamora ble ikke vunnet på en time. Forræderens Port står der deen dag i dag som vitne om kongens død. I kirken Santiago de los Caballeros står alteret hvor det påstås at El Cid ble adlet. I Zamora finnes flere bygninger fra omkring middelalderen og da først og fremst fra den romanske perioden. Noen av bygningene er bygd inn i andre, og
filigransarbeider i stein. I sørfløyen som ble ødelagt av brann og senere restaurert i det 16. århundre av Francisco de Mora ligger katedralmuseet med kunstgjenstander, malerier, en verdifull samling flamske gobeliner og en sølvmonstrans fra 1515. Andre eksempler på romansk stilart i Zamora er San Cipriano-kirken fra 1025, Magdalenakirken i den gamle gaten Rua de los Notarios, og San Juan de Puerta Nueva fra begynnelsen av 1200-tallet. Ruta de la Plata - Sølvveien
I Granja de Moreruela kan man se de imponerende ruinene av klostret med samme navn. Dette ble grunnlagt på slutten av 800tallet av helgnene Atila, Zamoras første biskop, og Froila.
Benavente er en by med ca. 13' innbyggere som ligger ca. 6 mil nord for Zamora. Den kalles for "Grevenes by" og ligger på en høyde mellom elvene Orbigo og Tera i et område med utstrakt åkerland. Byen er typisk for middelalderens Castilla, samtidig som den i dag er et livlig sosialt og industrielt senter. Den har en rekke bygninger i romansk stil, som f eks. San Juan del Mercado-kirken. Fremtredende i renessansestil er hospitalet
et fint sted for vannsport). Veien går til Tatiara (som ligger 44 kilometer fra Zamora - og har en kirke fra 1132), og til Mombuey hvor man kan beskuen et 1200talls tårn i grønnaktig sandstein. Her begynner skogen med kastanjer og eik, og landskapet skråner med en rekke små elver og bekker fra fjellene i bakgrunnen. Sanabrese-området er et av provinsens mest maleriske, med fjell, skoger og eviggrønne beitemarker. Mellom fjellene ligger innsjøen San Martin de Castaneda som opprinnelig var en over tre kilometer lang isbre. Dette "kastiljanske hav" er møtested for fiskere og gastronomer som er ute etter lakseørreten. Her foregår også det nasjonale kanomesterskapet under Santiago-festen.
El Campillo ligger bare 20 kilometer fra Zamora og er en by det er god grunn til å besøke. Her står den vestgotiske kirken San Pedro de la Nave. Den ble flyttet hit i 1930 da stedet der den opperinnerlig sto ble lagt under vann av Esla-demningen. Kirken er provinsens mest interessante byggverk, og har skulpturelle friser i vestgotisk tradisjon. Den eksisterte før det 8. århundre, og var et naturlig stoppested for pilegrimene på vei til Santiago de Compostela.
|
|
|