Castilla y Leon - SpaniaGuide.no

Den spanske regionen Castilla y Leon dekker et areal på hele 94.147 kv. km (18.7% av landet), og har et innbyggertall på ca. 2.7 millioner. Denne landsdelen omfatter de ni provinsene: Avila - Burgos - Leon - Palencia Salamanca - Segovia - Soria - Valladolid og Zamora. Landsdelens offisielle høytidsdag er 23. april.

Litt historie

Castilla har fått sitt navn etter alle de borger og festningsverk som ble reist i grenselandet mot maurernes land i gjenerobringstiden. I tiden før vår tidsregning var regionen befolket av flere ulike folkeslag. Den romerske overmakt møtte hard motstand fra innbyggernes side, symbolisert ved navnet Numancia i Soria-provinsen, som ble erobret i 135 f.Kr. Områdene ble lagt inn under den romerske kolonien Tarraco, senere under Cartaginensekolonien. Landsdelen ble innlemmet i det vestgotiske riket under Eurico, og invadert av maurerne i 712/13.

Henimot år 800 begynte man å bruke navnet Castella eller Castiella. De kastiljanske grevene, undersåtter til kongen av Asturias-Leon, fikk med tiden stadig større makt, noe som skapte stor motvilje hos kongene. Castiella utviklet etterhvert sine egne særtrekk; området var både korsvei og grenseland, folket var i konstant krigsberedskap. De dannet egne rettslige normer, fikk etterhvert sitt eget språk, et romansk språk som utviklet seg fra det som ble talt i Leon, og som snart skulle få sin egen litteratur. Språket spredte seg senere på bekostning av det som hersket i

Leon og Navarra-Aragon. Grev Fernan Gonzalez utnyttet nedgangstidene som rådde i kongeriket Leon i annen halvdel av 900-tallet, forente de forskjellige kastiljanske områdene og grunnla et arvelig grevedømme, med grenser som i sør gikk til Segovia-provinsen. Hans barnebarn, grev Sancho Garcia, plasserte grevskapet blant de fremste spanske, kristne rikene og forsterket dets uavhengighet. Med Fernando I, søstersønn av den siste kastiljanske greven, ble Castilla et selvstendig kongedømme med Burgos som hovedstad i 1035. Han la under seg Leon, Taifa-rikene i sør, de riker som var oppstått etter Cordoba-kalifatets fall, og etterfølgeren Alfonso tok Toledo i 1085.

Natur og næringsliv

Castilla y Leon ligger på høysletta nord for Madrid, og strekker seg nordover mot fjellene i Burgos og Leon. Høyden er på mellom 500 og 1200 m.o.h., med høyere topper. Regionen omfatter mesteparten av de gamle kongerikene Castilla og Leon. Områdene er tørre og tynt befolket, men milelange kornåkre forsvinner i horisonten. og her er store safranåkre. Kun ved de skogkledte fjellene er det elver og sjøer. Det holdes mye merinosau og geit i de høyere strøkene. I Guadarrama-fjellene kan man stå på ski, luften er ren, og det er et ideelt fritidsom råde. Fjellene strekker seg langs en akse som går i retningen nordøst-sørvest, og sammen med Gredos-kjeden deler disse sentralplatået inn i Nye og Gamle Castilla. Klimaet er utpreget kontinentalt, med tørre og varme lomre og kjølige vintre.

Valladolid ligger midt i landsdelen. Duero flyter gjennom fra øst til vest, og danner et fruktbart belte mot nord, Tierra de Campos, hvor kornet farger landskapet grønt om våren og gyllent om høsten. Sørover er naturen mer variert, med store, glisne furuskoger i Olmedo, hveteåkre i Medina del Campo og vinmarker i Nava del Rey og Castronuno. Elvene Duero, Eresma og Pisuegra danner grunnlag for jordbruk på slettelandet. Avilas hovedtrekk er Gredos-fjellene som deler provinsen i tre fruktbare dalfører med hver sine karakteristika. Tormes- og Alberchedalene nord for vannskillet, og den vakre, solfylte Tigitar-dalen mot sør. Tett vegetasjon dekker dalsidene og nakne, spisse fjelltopper skyter opp fra de furu- og eikekledte høydedragene. Fjellområdet mykner inn mot nord, og oppløses ved slettene rundt Madrigal og Arevalo.

Burgos er Det gamle Castillas største provins, ofte kjent som "Castillas skjold". Den øvre Ebro-elven krysser provinsen i nord og Duero lenger sør. Området danner overgangen mellom det nordlige av Spanias sentrale høysletteland og fjelland, en kombinasjon som gjør Burgos til et typisk bilde av det spanske innlandet. Hveteåkre veksler med slette- og beiteland, skoger mot fjell; jordbruk og fedrift er de viktigste næringsveiene, men industrien er blitt stadig viktigere i dette området. Også i Burgos er den stolte fortid allestedsnærværende med borger,slott, klostre og festningsbyer. Leon karakteriseres av høyland mellom det grønne Galicia og det okerfargede Castilla. Fjellene ser ut over vide sletter, og skoger veksler med hvetemarker. De imponerende kantabriske fjelltoppene mot nord er et fascinerende syn, og skogene har et rikt dyreliv.Slettene og dalførene i sør krysses av flere elver, mange med godt ørret-fiske. Soria danner Castillas høyland. Her har Duero sitt utspring. Mot nord er de snøkledte toppene i Moncayo-fjellene og Picos de Urbion, "fødested" for elver - og legender. Det flate området rundt byen Soria er gravd ut av Duero-elven hvor de store almetrærne har vært vitner til historiens gang. Mot sør går naturen over i bølgende bakkeland langs bredden av Jalon-elven ved Medinaceli. Overalt finnes kirker, borger, klostre og herskapshus. Zamora blir delt i to av elven Duero i det såkalte "brød-landet" og "vinlandet". Zamora grenser til Portugal og er en del av Nord-Spanias høyslette.

Betydelige arealer er irrigert i provinsene Zamora og Valladolid, hvor jordbruk og husdyrhold spiller en stor rolle i alle provinsene. Det dyrkes mest korn, grønnsaker og sukkerroer. Zamora, Leon og Salamanca har lite industri. Tekstilindustri er det noe av i Burgos, Paleneia (teppefabrikasjon i Palencia by) og Segovia. Burgos har endel metallindustri, Segovia har steinindustri (granitt, marmor og kalkstein) og Valladolid har industri for foredling av kalkstein, og industri for foredling av jordbruksvarer. Valladolid by har også jernbaneverksted, bil, aluminiums, kunstgjødningsindustri, cellulose-, sprengstoff, tekstil- og sukkerfabrikker.

Folklore

Folkets karakter har tatt farge av landskap og klima. Den tørre jorda, de ekstreme temperaturene og den strenge naturen, en motstander som må blidgjøres, eller søkes beskyttelse mot. Trekk ved den kastiljanske folkloren er da også beherskelse og en litt streng religiøsitet i festlighetene. Rytmen i musikken er oftest monoton og sangene gjerne melankolske.

Castilla har en stor rikdom på ordspråk og religiøse ballader. De fremste dansene er "danna de danzantes", den består av tolv danser, hver med sin egen musikk og tekst, og blir flere steder kalt "del paloteo" fordi man slår takten med stikker. En annen populær dans er "ruela" ringdans og pardans til sekkepipe og en liten tromme. Religiøse seremonier går nesten alltid forut for festlighetene, gjerne med valfart til de tradisjonelle helligdommene. De fleste feires mellom San Juan (St. Hans) og San Pedro (29. juni), eller som en høsttakkefest i slutten av september. En annen typisk fest for Castilla er mai-festen den 1. Påskefeiringen i Valladolid er enestående. Prosesjonene, og spesielt den på langfredag, har en rikdom av skulpturer og bilder man ikke ser andre steder. Prosesjonen skrider gjennom gatene i total stillhet som bare blir brutt av de dumpe slag på trommene.

I Avila har alle "fiestas» en religiøs bakgrunn. Den viktigste, både i Avila by og i resten av provinsen, er Santa Teresa-uken fra 8. til 15. oktober. Karakteristisk er tivoli, og paradene hvor figurer med enorme hoder danser gjennom gatene. Påskeuken blir feiret med dyp innlevelse. San Juan (22.-24. juni) og San Giles (1. september) er fester med fesjå og marked. Populært er også det årlige kveg finner sted under San Pedrofestivalen 29. juni, på Plaza de la Victoria i Avila. Sommerfestivalen holdes 17.-25. juli og poesikonkurranser, tyrefekting, utstillinger mm. Høydepunktet er folkedansene og fyrverkeriet.

Burgosprovinsen har en svært lore. I Hontoria del Pinar danser åtte menn "paloteo" i kirken på karnevalssøndag til tonene av en enkelt flageolett. I Puentearenas arrangeres i mai en prosesjon til klosteret San Pedro de Tejada. 15. mai drar folk fra Sasamon på pilegrimsferd til San Isidrokirken, og de danser hele veien. 13. juni danser unge gutter "danna de los palos" i Fuentelcesped i høyst originale og fargerike kostymer.

I Espinosa de los Monteros den 5. august danses det underlige danser av førkristen opprinnelse, akkompagnert av monotone enkle rytmer. I slutten av septembe danser hele Covarrubias chospona-dansen til ære for sin skytshelgen. Påskeproses i Burgos-provinsen er svært høytidelige. De største festene i Leon er San jaime (24. juni) og San Pedro (29. juni) med tyrefektning. "Cabezades" er en tradisjonell fiesta med seremonier i San Isidro 2. søndag etter påske. Den 15. august foregår den fargerike festen "Foro u oferta" i katedralens kloster. En annen attraksjon (i september) er Aluches, leoniske brytekamper, en spotr med lange tradisjoner. "Romerias" den 29. september, og 5. oktober til kapellet La Virgen del Camino. Ponferrada (Leonprovinsen) har skytshelgenfestival fra 6. til 12. september. Corpust Christi (mai/juni) blir i Laguna de Negrillos feiret med en uvanlig prosesjon med en pantomime som har sin opprinnelse i de første, spanske teaterstykker med moraliserende og religiøst innhold.

Musikkfestivalen i Leon finner sted de to første uker av september, i byens ærverdige gamle bygninger. Fra nord har provinsen Palencia hatt påvirkning fra Cantabria, og blant de religiøse festligheter er påskeuken spesiell også her. To kjente begivenheter er kanofestivalen i Alar del Rey, og krabbefestivalen i Herrera de Pisuegra. Særpreget blant stedets folkedanser er "ole" i Fromista, danset av byens unge i burleske kostymer, med koster, limer, stokker og klubber. Berømt er også "redondilla" i Villada og Frechilla og tamburindansene i Arenos. Folkedraktene er mørke med perlebrodert s atengforkle. Salamancaprovinsen: Folkedrakten "charro" er fargerik og vakker, og brukes på festdagene. I La Alberta feires Nuestra Senora de la Asuncion den 15. og 16. august, og folk fra hele regionen strømmer til byen. I februar/mars feirer Ciudad Rodrigo sitt karneval hvor man også har okseløp gjennom gatene. Segovias folklore har mange merkverdigheter. Kjent er Santa Aguedafestivalen som feires i hele provinsen, men er spesielt severdig i Zamarramala 1. søndag i februar. For i 24 timer er det kvinnene som styrer byen. Den spesielt valgte "borgermesterinnen" og hennes "olderkvinner" bærer utrolig vakre kostymer, og festen trekker tilskuere fra fjern og nær. Interessant er også okseløpet som foregår under feiringen av skytshelgenen. Den mest populære folkedansen og sangen i Soria er "jota". Det fins også andre danser, som "rueda", "danza de danzantes" som danses til sang av gamle ballader, og fremfor alt en svært gammel og nesten utdødd dans, "palomas de chiclaneras" (Chiclanaduer). Alle byer og landsbyer feirer sine skytshelgener, som San Juan og Madre de Dios, fra 25. til 29. juni, i hovedstaden. Helt spesielle er festivalene i Paseo de Fuego og Las Mondidas i San Pedro Manrique, 23.-25. juni. Under førstnevnte løper byens mannlige befolkning barbent over et to meter langt teppe av glødende kull. Las Mondidas representerer oldtidens keltiberiske prenonner, og festen oppsto rundt legenden om "de hundre jomfruer". Omkring midten av august foregår en annen fargerik fest, den såkalte Pinochada i Vinuesa. Dette er en malerisk gjenopplivning av en fjern, historisk fest og den blir spilt i "fururegionens" fargerike kostymer og drakter. Påskefeiringen i Zamora er kjent for sitt høytidelige preg. Fra meget gammel tid er tradisjonen med fjorten broderskapsordener som defilerer gjennom gatene. Med Zamoras gamle gater, trapper og steinbroer som bakgrunn, er denne prosesjonen et mektig skue, et pust fra svunnen tid. Landsdelens egen høytidsdag, den 23. april, markeres overalt. Men det er særlig i landsbyer og små steder at de har beholdt skikken med å henge det fineste, blondedekorerte, sengetøyet i vinduer og balkonger, når de er stor fest.

Sport og friluftsliv

Guadarramafjellene er sentrum for mange fritidsaktiviteter, både sommer og vinter. Toglinjer og gode veier har gjort området til en enorm "park" for innbyggerne i Madrid. I Navacerrada som ligger hele 1860 moh. er det bra skiterreng, og om sommeren kan man foreta utflukter til de nærliggende dalfører Fuenfria og Paular. Fjellklatring i Penalara fjellet (2 430 moh.) er populært og Cabrera-fjellene har også utfordringe for fjellklatrere. Sierra de Gredos kan med rette kalles sportsfolks paradis. Fra det statseide hotellet (paradoren) Gredos har man lett adkomst til fiske- og jaktreservatene. Tormeselven i Salamanca er en ypperlig ørretelv. Jakt- og fiske er det forøvrig rike muligheter til i alle provinsene, storviltjakten er viktig i Leon. Her kan man også dyrke skisport (San Isidropasset).

Turist Info.

Avila

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

Avila har litt i overkant av 42' innbyggere, og ligger 108 kilometer fra Madrid og 116 kilometer fra Va1ladolid. Avila er den høyest beliggende provinshovedstad i Spania 1130 moh. Byen ligger på en høyde, omgitt av en svær ringmur fra 1000-tallet, og minner mye på en lukket borg. Denne er bevart med 88 bastioner og 9 porter, og den dag i dag går trafikken gjennom disse portene.

Det var i Avila at Santa Teresa ble født i 1515, og hun var en lysende personlighet i spansk historie og litteratur. Ennå lever hennes verker i en rekke institusjoner som har hatt direkte tilknytning til henne. Teresa, som var nonne, forfatte og mystiker, grunnla 32 religiøse institusjoner både for kvinner og for menn. Kirken som er oppkalt etter henne, Iglesia de la Santa, er oppført på plassender hennes barndomshjem lå. La Encarnacion klostret ligger utenfor bymurene, og ble innviet som karmelitterkloster (idag barfotkarmelitter), samme dag som Teresa ble døpt, den 4. april 1515. Sener ble hun priorinne her, før hun startet sitt arbeid innen karmelitterordenen. Det første hun grunnla, var San Jose klosteret i Avila. La Encarnacion har blant annet flere relikvier fra Santa Teresa. Katedralen er et annet av de mange religiøse byggverk i Avila, i romansk-gotisk stil, og påbegynt i 1190. Den romansk-gotiske San Vicente-kirken er et vakkert byggverk oppført mellom det 12. og det 14 århundre. Det inneholder gravstedene til martyrene og søsknene fra Avila, Sabina og Cristeta.

I forbindelse med Santo Tomasklosteret som har tjent både som sommersted for det katolske kongepar og som universitet ligger et museum som bare få kjenner til. Det er det orientalske kunstmuseum, og inneholder en skjelden samling av mer enn 1000 kunstgjenstander fra Det fjerne Østen.

Samlingen består av flere veggmalerier, arbeider i elfenben, tre, jade, keramikk, bronse og emalje. Man kan beundre gamle lakkerte møbler, smykker, broderier og bruksgjenstander som misjonærer hentet til Spania fra Kina, Japan, Vietnam og Nepal.

Her er eksempler på de kinesiske "forfedrenes altere" fra Kinas føydale epoke. Den allestedsnærværende Buddhafiguren er dominerende, og på altrenes sider er det innfelt små plater, som ifølge den tusen år gamle tro bevarer sjelen til døde slektninger. De som vet å sette pris på orientalsk kunst, kan her beundre eksklusive blå porselensarbeider laget i Kina under Ming-dynastiet. I disse arbeidene kan man ut av miniatyrbildene lese om livet og miraklene som omga prins Gautama (Buddha). Kunstferdige, sortlakkerte skillevegger som er dekorert med fine tegninger i gull, viser scener fra dagliglivet i Indokina før kolonikrigene.

Arenas de San Pedro

By i provinsen Avila i den spanske regionen Castilla y Leon

Arenas de San Pedro har litt i underkant av 7' innbyggere, og ligger 80 km sørvest for Avila. Dette er en historisk by, og utgangspunkt til Gredosfjellene med topper dekket av snø, som Almanzor på 2.592 moh.

Det mest kjente byggverk i byen er slottet til prins Luis av Bortion, bror av Carlos III, og slottet til "den triste grevinne", Triste Condesa. Interessante er også klostret San Pedro de Alcantara og en gotisk kirke fra det 14. århundre. I nærheten av Arenas ligger Cueva de Aguila, ørnehulen, og de typiske byene Hornsilo, El Arenal og den pittoreske landsbyen Candeleda med sitt førhistoriske "kloster" og gravplassen Collado del Freilillo.

Arevalo

By i provinsen Avila i den spanske regionen Castilla y Leon

Arevalo er en liten by med ca. 7' innbyggere, og som ligger fem mil fra Avila. I provinsen Avila står det rolige, kastiljanske landskapet i kontrast til den frodige og fruktbare dalen under de høye fjellene. Arevalo reiser seg over Avilas lavland som består av vide sletter, leiraktige raviner og små landsbyer. Byen ligger mellom to elver, er omgitt av en gammel mur og har et slott hvor dronning Isabel engang bodde. Klostret Santa Maria la Real er bygd over en gammel kongeborg, og sognekirken Santo Domingo har et bysantinsk høykor.

Barco de Avila

By i provinsen Avila i den spanske regionen Castilla y Leon

Barco de Avila er en liten landsby med litt under tre tusen innbyggere, og ligger ca. åtte mil sørvest for Avila. Barco de Avila er et sommersted i en frodig dal mellom fjellkjedene Bejar og Gredos. Her finnes rester av de gamle bymurer, en romersk bro over Tormes-elven, en godt bevart 1400talls borg og en flott gotisk kirke med betydelige kunstgjenstander.

Las Navas del Marques

By i provinsen Avila i den spanske regionen Castilla y Leon

Las Navas del Marques har ca. 5' innbyggere, og ligger 37 km øst for Avila. Dette er en de mange fine landsbyene som ligger i Gredosfjellene. Byen er et yndet sommersted, og har blant annet borgen til grevene av Medinaceli, og en fin kirke fra det 15. århundre. Like nærheten ligger det flotte feriestedet Ciuda Ducal med hotell, bungalower, svømmbasseng og fine innsjøer.

Madrigal de las Altas Torres

By i provinsen Avila i den spanske regionen Castilla y Leon

Madrigal de las Altas Torres har ca. 3' innbyggere, og ligger ca. syv mil nord for Avila. Byen med dette velklingende navn (De høye tårns madrigal) var blant annet fødestedet til dronning Isabel. Byen er ellers kjent for restene av sin gamle bymur, det kongelige kloster Las Angustias, som huser en interessant samling av minner om dronningen, kirken St. Nicolås hvor hun ble døpt, og det kongelige hospital fra det 15. århundre.

Burgos

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

Burgos har nesten 160’ innbyggere, og ligger 242 kilometer fra Madrid og 121 kilometer fra Valladolid. Burgos ligger i dalen ved Arlanzon elven, halvveis mellom Madrid og grensen til Frankrike. Byen ble grunnlagt for 11 århundrer siden, av grev Diego Porcelo. Kong Fernando I gjorde Burgos til hovedstad i det nye kongeriket Castilla i 1035. Den opprinnelige bykjernen, som hovedsakelig var bebodd av krigere, er idag en moderne by. Byens fremste monumenter er gotiske, og de romanske former ble brutt da den store katedralen ble oppført i gotisk stil. Deretter fulgte mange kirker, klostre og palasser i samme stilart.

For Burgos var tiden mellom det 13. og 15. århundre en blomstrende økonomisk periode med rik byggekunst. Malere, billedhuggere og arkitekter slo seg ned i provinsen. Kirker og andre monumenter vokste fram under innflytelse av biskoper og abbeder, og under beskyttelse av konger og adel. På slutten av det 15. århundre og i løpet av det 16., nådde Burgos sin glansperiode, med praktfulle renessansebygg. I løpet av den barokke perioden ble byen Burgos hjemsøkt av pest, befolkningstallet sank drastisk og den store, skapende periode var over. Byens mest fremtredende byggverk er den gotiske katedralen, som er en av landets vakreste og mest representative og har en fremskutt plass i bybildet. Fasaden (84 meter høy), de fire dørene, de slanke, majestetiske tårn, skogen av søyler og kapiteler gjør det hele til en estetisk opplevelse. Kapellet Los Condestables er praktfullt, med et indre kapell og tverrskip i stein. Stilen er ren, men likevel har hver periode satt sitt

preg på den siden biskop Mauricio la ned grunnsteinen i 1221. Under den nåværende katedralen ligger de romanske basilikaen, som ble bygg deise med at Burgos ble gjort til 1 1075. Tverrskipet blir badet i lyset fra de høye vinduene. Dette mesterverk i stein- og murarbeid i platereskstil er en vakker bak grunn for sarkofagen til tidenes mest berømte kastiljaner, Rodrigo Diaz d El Cid. Her hviler han ved siden hustru Jimena. (Cid er egentlig et ord for herre). Flere dager kunne man bruke på katedralens mange detaljer og kunstskatter, men byen byr på flere severdigheter. Arca de Santa Maria (Santa Mariabuen) ble bygd på 1300-tallet over en tidligere festning, en byport med festningstårn som gir utsikt over elven. Bygningen ble to hundre år senere beriket med statuer av kastiljanske helter som Fernan Gonzales, Diego Porcelo og El Cid, samt av ham som det ble reist til ære for, kong Carlos I eller for oss bedre kjent som den tyskromerske keiser Karl V.

Provinsens arkeologiske museum, Casa de Miranda ligger i Vega-kvarteret og i det som var residensen til abbeden og domprosten Francisco de Miranda y Salon. Det ble oppført på midten av 150o-tallet i praktfull spansk renessanse. De vel 30 salene er fylt med over 4 000 gjenstander fra førhistorisk til nyere tid.

Museet Marceliano Santa Maria ligger over ruinene av San Juan-klostret. De overdådige, platereske rommene huser nesten 150 verker av denne store maler fra Castilla. Kjent er også bygningen Casa de Cordon som ble oppført i det 15. århundre. Den har fått navnet etter den store fransiskansk snoren (cordon) i stein, over inngangen. I dette huset ble Columbus mottatt av Det katolske kongepar etter sin annen reise til Amerika.

Burgos har mange vakre, små plasser og typiske gater, f eks. den som fører opp til San Nicolaskirken. Altertavlene i denne er et mesterverk som fremstiller helgenens liv. Fernan Gonzalez og Llana de Afueragatene er verd en spasertur. Interessant er også det som står igjen av bymuren, med de to portene og restene av borgen på San Miguelhøyden. Borgen var engang en av landets mest solide, og slottsherren var kongen selv. Herfra har man den beste utsikt over byen.

Burgos omegn:

Den gotiske stilart ble i Spania avløst av den isabelinske, og et fremragende eksempel er karteuserklostret Miraflores som ligger ca. fire kilometer fra sentrum ved enden av en praktfull alle av popler og almetrær - Paseo de la Quinta. Altertavlene i 1400-talls kirken er sannsynligvis forgylt med det første gullet som ble brakt over fra Aurerika. Her er også sarkofagene til kong Juan II, hans kone Isabel av Portugal og prins Alfonso. Sarkofagene er skåret ut i alabast av Gil de Siloe på bestilling av dronning Isabella (Isabel).

En vei fører fra Miraflores til San Pedro de Cardena klosteret, og her trår man i de samme spor som El Cid da han tok farvel med sin hustru Jimena etter at han ble dømt til et liv i eksil.

I Santa Gadea kirken som ligger 12 km utenfor byens sentrum, går mani også i El Cids fotspor. Her tvang han kong Alfonso VI til å avlegge ed på at han ikke hadde

vært innblandet i mordet på sin bror Sancho. Kongen følte seg ydmyket og sendte derfor Cid i eksil. Las Huelgas klostret som ligger en snau kilometer utenfor sentrum, har spilt en fremtredende rolle i kirkens historie. Kong Alfonso VII lot det bygge i 1187 der det kongelige lystslott lå, etter ønske fra kongens hustru Leonor. Dets første abbedisser var av kongelig byrd, og en av dem var Alfonsos datter. Klostret fikk

mange rettigheter og ikke minst en stor betydning. Snart var tretten nonnesamfunn underlagt Las Huelgas. Abbedissene hadde rettslig myndighet over 51 landsbyer og samfunn i distriktet. Klostret er som et museum og det har flere kongelige sarkofager, bl.a. grunnleggernes. I Santiago kapellet ble mange kjente adelsmenn slått til riddere. Klostret inneholder også en enestående samling stoffer fra middelalderen. Burgosprovinsen er kjent for sin stolte historie, og om det vitner den store rikdommen på borger og slott, klostre og befestete byer, hvor de fleste fra

middelalderen. En av dem er den vesle, pittoreske landsbyen Frias som ligger seks mil nord for hovedstaden hvor man fra bymurens tårn har en utsikt over Ebro elven. En annen er Briviesca med fem tusen innbyggere, somligger ca. fire mil nordøst for Burgos, og ved bredden av Oca.

Aranda

Aranda de Duero

By i provinsen Burgos i den spanske regionen Castilla y Leon

Aranda de Duero er en by med ca. 18’ innbyggere, som ligger 82 km sør for Burgos. Her finnes herskapsvillaer fra 1400 -1500tallet og to viktige kirker, hvor Santa Maria kirken fra det 15. århundre har en fasade som er en katedral verdig. Ved Coruna del Conde ca. 40 kilometer unna, ligger ruinene etter den romerske byen Clunia, som også er kjent for sine tyrefekninger.

Covarrubias

By i provinsen Burgos i den spanske regionen Castilla y Leon

Covarrubias er en liten by med litt i underkant av tusen innbyggere som ligger ca. 40 km sørøst for Burgos. Ved bredden av Arlanza ligger Covarrubias, "Castillas vugge". På grunn av sin privilegerte beliggenhet var "byen med de hundre kilder" et egnet tilholdssted for tidlige folkeslag, og det er mange og tydelige spor etter romerne. Med Fernan Gonzalez (932 til ca.970 - litt usikkerhet er det med sistnevnte tall), den første greven av Castilla trådte Covarrubias inn i historien. Det ble imidlertid hans sønn og etterfølger Gard Fernandez som gjorde byen til

Ved Dona Urracas død ble privilegiene delt mellom arvinger. Ved et besøke i Convarrubias bør man begynne med byens stolthet, domkirken som ble grunnlagt i det 10. århundre, hvor man finner de eldste bevarte rester fra det 12. århundre. Den har tre skip som dekkes av korshvelvinger og med avsluttede korrundinger i tre kapeller. Det viktigste av de fire sidekapellene er tilegnet De hellige martyrer Cosme og Damian, og skriver seg fra det 15. århundre. Kunstneren Juan de Colonia, er den samme som står bak filigranstårnene pi Burgos katedralen. Kirkens største kunstskatt er en tredelt altertavle hvor motivet er De Hellige Tre Konger. Dette er trolig et verk av Gil de Siloe, spansk billedhugger og arkitekt i det 15. århundre. Her er sarkofagene til prinser og abbeder, herskere og adelsmenn i Castilla, også den

til Fernan Gonzales. Over 30 totalt. Kirkens orgel er også verd noen ord. Det ble bygd mot slutten av 1600-tallet, det er lite men har en fantastisk klang. Det har begeistret flere enn en organist, blant dem en størrelse som Francis Chapelet som gjennom lang tid ga årlige konserter her, og hvor han også har gjort flere store plateinnspillinger. Covarrubias nåværende kloster ble påbegynt i 1528. Det etterfulgte

det primitive romanske, hvis søylehoder nå oppbevares i sognemuseet. Museet befinner seg i domkirkens sakristi, og samlingen omfatter skulpturer, malerier, glassarbeider, dokumenter osv. Et maleri man mener er av

van Eyck samt et verk av Berruguete med motiv fra helgnene Cosmes og Damiåns liv. En annen severdig kirke er Santo Tomas som er i gotisk stil fra det 15. århundre. Det som er igjen av den gamle muren som i middelalderen omga Covarrubias er det såkalte Dona Urracas tårn. Ifølge legenden ble grev Fernan Gonzalez' datter stengt inne her. Den kvadratiske salen støtter seg på noen enorme steinblokker som sannsynligvis skriver seg fra førromansk tid.

Fra toppen har man en flott utsikt over landskapet. Blant andre spor etter byens stolte fortid kan nevnes grevens slott og herskapsvillaen til biskop Peila. Covarrubias er blitt premiert for sitt vern av historiske bygninger. Byen har to hoteller hvor det ene er en parador. Syv kilometer fra Covarrubias ligger klostret San Pedro de Arlanza, grunnlagt i det 11. århundre. Man bør også besøke det vestgotiske kapellet i Quintanilla de las Vinas (mellom Covarrubias og Salas de los Infantes) fra slutten av det 7. århundre.

Covarrubias og prinsesse Kristina:

Blant domkirkens mange sarkofager er også den som inneholder de jordiske rester av prinsesse Kristina Olava, datter av den norske kongen Håkon IV Håkonsson. Under Håkons styre var Norge et land å regne med i Europa, mens et av Spanias mektigste kongedømmer, Castilla, ble regjert av Alfonso X, senere kalt Den vise. Kristinas spanske giftermål var bekreftelsen på en politisk allianse mellom to innflytelsesrike konger, senere ble det et symbol på de historiske og kulturelle bånd mellom Spania og Norge. Dengang ble det altså bestemt at den norske konges eldste datter Kristina skulle gifte seg med en av Alfonsos brødre, men hun skulle få velge etter å ha kommet til Spania.

Det var den pavelige nuntius (utenriksminister) som på vegne av det spanske kongehus kom til Tønsberg i 1256, for å anmode om prinsessens hånd. I 1257 reiste prinsessen med skip fra Tønsberg, med et stort reisefølge. Etter et kort opphold i England kom følget i land i Normandie. Reisen fortsatte så gjennom Frankrike til Catalonia, derfra til Soria, Burgos og Palencia. Ovennevnte nuntius beskrev denne reisen som en særdeles festlig ferd. Overalt ble prinsesse Kristina mottatt med stor hyllest, og under noen uker i sørfranske Nimes, skal hun ha ført forsetet ved det berømte "kjærlighetshoffet" der.

Man må huske at dette var i høymiddelalderen, en romantisk periode i europeisk historie, med minnesangere og trubadurer. Kjærlighetshoffet i Nimes besto av fremtredende adelskvinner fra flere riker som avsa "dom" i hjertesaker som ble fremlagt fra hele Europa. Vurderingene til disse høyadelige damer hadde stor vekt og prestisje.

I Palencia ble prinsessen mottat av Castillas kong Alfonso, bror til hennes fremtidige ektemann. Sammen gjorde de inntog i Valladolid, og den 31. mars 1258 ble hun viet til Don Felipe, kongens yngste bror og den hun hadde valgt ut etter samråd med kongens menn. (Lyrikeren Andreas Munch skrev i 1876 et langt og beveget dikt om prinsesse Kristinas brudeferd).

Kristina døde barnløs i Sevilla fire år senere, 28 år gammel, sannsynligvis av hjernehinnebetennelse. At hun ble gravlagt i Covarrubias, skyldes at Don Felipe blant annet var abbed av denne byen. Sarkofagen med prinsessens jordiske levninger ble oppdaget under et restaureringsarbeid i domkirken i 1952. Seks år senere ble det avduket en minnetavle over sarkofagen. At minnet om prinsesse Kristina ble ivaretatt, skyldes først og fremst den utrettelige innsatsen fra prosten i Covarrubias - Rufino Vargas, som i 1971 ble tildel St. Olavs Orden.

11978 kunne man feire 1000 års jubileum for opprettelsen av prinsedømmet Covarrubias. Det var et stort program som gikk av stabelen i løpet av åtte dager i juli måned. En av dagene var viet prinsesse Kristina, med avdukning av en statue av prinsessen, utenfor kirken, og innvielsen av promenadeveien langs elven, Soleana de Cristina de Noruega. Statuen er en kopi av den som ble reist i Tønsberg i forbindelse med denne byens 1100-års jubileum i 1971, og et verk av Brit Sørensen.

På sykkel i Cid's fotspor.

Sykkelentusiaster som vil oppleve "Spania fra innsiden" kan ha interesse av å vite at det er laget et ruteopplegg for syklister som går gjennom store deler av Castilla, Aragon og Valencia. Ruten er oppkalt etter El Cid Campeador, den kjente helten fra gjenerobringstiden. Turen starter på hans fødested, Vivar

del Cid i Burgosprovinsen, og stopp underveis er steder som er nevnt, eller henvist til, i nasjonaleposet El Cantar del Mio Cid. Et av stedene er Medinaceli, andre er Teruel, Morella, Villafranca del Cid med flere. Ruten ender i Valencia by. Den er inndelt i 20 etapper hver på ca. fire mil. Heftet inneholder kart og stedsbeskrivelser, fortegnelser over innkvarteringssteder, turistkontorer og sykkelorganisasjoner underveis. De som er interesserte kan skrive til Turistavdelingen i den spanske ambassade og be om: "A Cycling Tour in Search of Cid".

Lerma

By i provinsen Burgos i den spanske regionen Castilla y Leon

Lerma er en liten by med litt i underkant av 3’ innbyggere, som ligger 38 km sør for Burgos. Dette er en vakker liten by, som Lope de Vega i sitt verk La Burgalesa de Lerma kalte - La Galana (Skjønnheten). Byen har eksistert siden 700-tallet og har rester av bymurene, klostre, en flott klosterkirke og et hertugpalass fra 1600-tallet.

Salas de los Infantes

By i provinsen Burgos i den spanske regionen Castilla y Leon

Salas de los Infantes med litt i overkant av 2.500 innbyggere, ligger sørøst for Burgos. Dette er fødestedet til de syv infantene - eller prinsene - av Lerma, udødeliggjort i en kastiljansk romanse. Her er det en kirke fra det 12. århundre med kors og altertavle i plateresk stil. Noen få mil vest for byen, i landsbyene med samme navn og ca. seksti kilometer sørvest for; Burgos ligger det kjente benediktinerklostret:

Santo Domingo de Silos

By i provinsen Burgos i den spanske regionen Castilla y Leon

Allerede omkring 600-tallet fantes det et kloster her, som ble ødelagt av maurerne. I 954 restaurerte grev Fernaån Gonzalez det, etter å ha befridd området fra kalifen a Cordobas styre. I begynnelsen av det 11 århundre var klostret igjen i dårlig fotfatning, og det tok seg ikke opp før det kom ny abbed til Silos i 1040, Domingo. Han hadde vært prior i San Millan-klostret Logrono, men ble forvist etter en konflikt med kongen av Navarra. I løpet av de 33 år han var abbed i Silos lot han utføre et

omfattende restaureringsarbeid, og en blomstrinsgtid ble innledet. I det 13. århundre fikk klostret sitt nåværende navn. Stedets skole for kopister og miniatyrmalere fikk stort ry, og biblioteket ble etterhvert svært omfattende. Klosteret var det også sykehus og klinikk for spedalske. Dets nåværende historie begynte i 1880 med

restaureringsarbeider utført av franske munker fra Saint Martin de Liguge. Klostret er idag et av de fineste eksempler på romansk stil i Castilla. Her er installert et meget interessant museum med bl.a. et velutstyrt apotek og laboratorium fra omkring 1700. Klostret er også kjent for sitt fremragende (gregorianske) kor.

Leon

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

León har ca. 135' innbyggere og ligger 192 km. fra Burgos og ca. 320 kilometer fra Madrid. Byen ligger vakkert til på en slette omgitt av frodige hager, lunder og åkre. I horisonten kan man se Den kantabrisk fjellkjeden. Leon er som to byer tett knyttet sammen, de gamle og den moderne. Byen oppsto ved en romersk leir og tok navn etter den romersk legion. På 900-tallet var Leon hovedstad kongeriket Leon. Gamlebyens mest representative strøk er området rundt Plaza Mayor. I den moderne byen blomstrer hager og parker på begge sider av brede gater. Leon har byggverk som vitner om en rik fortid hvor katedralen er det mest fremtredende

eksempel, sammen med San Isidorokirken og San Marcos- klostret. Dette tilhørte a gang Santiago-ordenen, men er idag et lukshotell. I år 1205 startet man byggingen av Leon katedralen - Pulchra Leonina ble den og er et av de beste eksempler på spansk høygotikk. Det er en symfoni av lys og med hovedvekten på lyset.

Formen er som et latinsk kors med et hovedskip og to sideskip. Nesten 1800 glassmalerier fyller de nær to hundre vinduene, hvorav tre store rosevinduer. San Isidorokirken ble grunnlagt i 1063 over en førromansk kirke viet til døperen Johannes, og brukt som gravkammer for helgenen Isidoro av Sevilla.

Dette er romansk kunst på sitt ypperste. Kirkens kapiteler ble først dekorert med bilder fra av en lokal kunstner somogså fylte store flater med portretter av lokale personligheter i regionens drakter. Søylegangen langs siden, som nå er blitt restaurert i sin opprinnelige stil, var den første romanske søylegang som ble bygd i en spansk kirke. Fasaden til El Perdon inngangen (benådningen) var likeledes den første som ble dekorert med motiver fra evangeliene, et verk av mester Esteba som senere dekorerte plateria-fasaden på katedralen i

Santiago de Compostela. Skulpturer i ren romansk stil fra det 11. århundre, av helgnene Isodora og Pelayo omgitt av dyrekretsens tegn, pryder hovedinngangen. I år 1160 dekorerte en hendig kunstner hvelvingene og overflatene i kirken.

Disse maleriene er blitt godt bevart, og blir regnet blant de fremste i sitt slag i Europa. Kapellet er blitt kalt "den romanske kunsts sixtinske kapell".

Det historiske Leon har trange, maleriske gater og er omgitt av en romersk mur. Veien til Santiago de Compostela gjorde Leon viden kjent. Langs pilegrimsveien gjennom provinsen ble det reist kirker, klostre, kapeller og hospitaler.

Astorga

By i provinsen Leon i den spanske regionen Castilla y Leon

Astorga er en by med litt i overkant av 1' innbyggere, og ligger ca. 45 kilometer sørvest for Leon ved foten av Leon-fjellene. Byen er senter i det store Maragateria området som er en overgang mellom sletteland og fjell.

Maragatofolket er noe for seg selv, med merkverdige skikker, høytidelige bryllupsseremonier og vakre drakter. Astorga har en mengde historiske bygninger. Den gotiske katedralen fra det 15. århundre har platereske og barokke ornamenter. Bispepalasset (Astorga har vært bispesete siden det 3. århundre) av arkitekten Gaudi er både vakkert og originalt.

Det huser nå Museo de los Caminos (Veimuseet), og minner om at Astorga hadde en meget stor betydning under pilegrimsvandringene til Santiago. I samme bygning finner man også det arkeologiske museum og kunstmuseet. Interessant er også rådhuset fra det 17. århundre og de gamle bymurene fra romertiden. Astorga - Asturica Augusta - var på denne tiden et viktig romersk støttepunkt.

Ponferrada

By i provinsen Leon i den spanske regionen Castilla y Leon

Ponferrada ligger ca. ti mil vest for Leon ved bredden av Sil, og har nesten 60' innbyggere. Byen domineres av borgen fra det 13. århundre, som er et av landets mange fine eksempler på militær, middelaldersk arkitektur. Det tilhørte Tempelherreordenen. Andre interessante bygninger er den mozarabiske kirken Santo Tomas de las Ollas fra det 10. århundre og den romanske Oterokirken fra det 11. århundre.

Villafranca

Villafranca de Bierzo

By i provinsen Leon i den spanske regionen Castilla y Leon

Villafranca de Bierzo er en by med nesten fem tusen innbyggere og ligger ca. 130 kilometer vest for Leon. Bierzo-dalen er overstrødd med ruiner av gamle klostre, omgitt av høye fjell og har et behagelig klima.

Pilegrimsveien til Santiago krysset Manjarinpasset med det berømte jernkors, Cruz de Ferro. Ved hovedveien Madrid-La Coruna ligger den gamle byen Bembibre med et imponerende palass og en synagoge som ble omgjort til kirke i det 11. århundre. Villafranca ligger der elvene Burbia og Piedrafita møtes. Byen

oppsto på 1000-tallet langs veien til de franske pilegrimer. Her finner man Santiagokirken som er i romansk stil og det sies at de pilegrimer som var syke da de kom til Villafranca kunne her få den syndsforlatelse som man ellers bare fikk i Santiago de Compostela. Av andre interessante byggverker er slottspalasset til grevene av Penarramiro fra det 16. århundre, og kirkene San Nicolas oo San Francisco. Byen har et herberge i den statlige paradorkjeden.

Palencia

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

På bredden av Carrionelven ligger Palencia som en oase i landskapet Tierra de Campos og grenser til villmarken som kan ses fra Cristo del Otero høyden. Palencia har ca. 75' innbyggere, og ligger 22 mil fra Madrid, ca. 8 mil fra Burgos og litt over fire mil fra Valladolid. Det gamle Paleneia har en fredelig atmosfære, historie og kunstverker. Rundt byen ligger fjell og bakker, og bakenfor finner man det vide sletteland - med et hav av hvete og åpne marker. Som enhver annen by i middelalderen var også Palencia omgitt av murer.

Grunnleggelsen av stedet som senere skulle bli det romerske Pallantia fant sted i keltiberisk tid. Under romerne var den en viktig by i Tarraco kolonien, som ble ødelagt under en invasjon av vandaler. I vestgotisk tid gjorde Palencias biskoper byen kjent, men den virkelige gjenreiser av Paleneia var Sancho den store av Navarra forteller et dokument som er fra 21. desember 1035.

Mellom 1208 og 1214 ble Spanias første universitet stiftet i Palencia, det som senere ble flyttet til Salamanca. Byen har en rekke monumenter og museer, men i første rekke står den gotiske katedralen som ble bygd mellom 1321 og 1516. 1 midtskipet viser San Antolin krypten romanske spor etter en tidligere kirke fra det 11. århundre.

Her er også rester av denvestgotiske katedralen fra det 7. århundre. I katedralmuseet kan man blant annet se maleriet "San Sebastian" av El Greco, de kjente Fonsecagobelinene, de romanske søylene av Husillos og sølvmonstransen (til alterkalken) av Benavente. I provinsens arkeologiske museum bør man merke seg en gotisk

sarkofag, altertavlen fra Palmeros de Amusco hospitalet og en verdifull myntsamling. San Franciscokirken som er fra midten av det 13. århundre har en rikt dekorert hvelving i mudejarstil over sakristiet.

Den historiske ruten

Dersom man vil ta en reise inn i historien så forlater man hovedstaden Palencia og drar nordover og ut i slettelandet. Etter noen få kilometer møter man den vakre nordveggen av borgen Fuentes de Valdepero som fortsatt er intakt. I nærheten ligger murene til Monzon de Camos borgen som i dag er et statsdrevet hotell (parador). Deretter kommer man gjennom landsbyene San Cebrian, Amusco og Tamara. I sstnevnte by finner man kirken San Hipolito fra det 14. århundre. I slaget ved Tamaron mistet kong Bermudo III av Leon livet i kampen mot Fernando I, som for første gang ble konge i de to riker. Dersom man velger å reise vestover så kommer man til det som kalles det gotiske området, Campos Goticos, som har en stor rikdom av gotisk og renessansekunst. Her ligger byene Becerril, Paredes de Nava, Cesneros, Fuentes de Nava, Autillo de Campos, Meneses, Ampudia og Torremorjon.

Den romanske ruten

Denne veien nordover fra Palencia byr på en av de mest imponerende samlinger av romanske minner i Spania. Ruten omfatter en del av pilegrimsveien til Santiago de Compostela. I Fromista som bare ligger tretti kilometer fra Palencia kan man beundre en av Spanias reneste romanske bygninger, San Martin-kirken som er fra 1066. I Villalcazar de Sirga som ligger tre kilometer fra Fromista finnes et enestående eksemplar på romansk-gotisk overgangsstil i Santa Maria la Blanca kirken (13. århundre) med vakre sarkofager. Carrion de los Condes, "kongers og adelsmenns by" har den gamle kirken Santa Maria de la Victoria, Sanantiagokirken med en vakker portal og San Zoilo klosteret som er fra det 10. århundre. Det er også verd å stoppe i Moarves å beundre San Pedro-kirken med den romanske fasaden. Aguilar de Campoo som ligger ca. ti mil nord for Palencia, er som et museum med gamle palasse og herskapsvillaer prydet med våpenskjold. Byen er første gang omtalt i 822 da det ble anlagt et benediktiner kloster her. Det ligger litt utenfor byen og var en gang rikt- og mektig. Av byens vakre kirker legger man merke til den romanske Santa Cecilia og San Miguel fra vestgoternes tid. I omegnen finnes en interessant stalaktittgrotte, Cueva de los Franceses, samt en iberisk og romersk gravplass ved Vernorio.

Salamanca

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

Salamanca er en meget gammel universitetsby som ligger ved elven Tormes' høyre bredd. Byen har ca. 170' innbyggere og ligger i avstand til Madrid med ca. tyve mil, til Avila ti mil og omtrent samme til Valladolid.

Salamanca var opprinnelig en romersk festningsleir. Det er få minner fra den vestgotiske tiden for de ble stort sett ødelagt av maurerne som tapte byen til den kristne hertug Raimundo de Bergona i det 12. århundre. Etter dette ble de nye innbyggerne frankere, kastiljanere, fjellfolk og kristne maurere. Salamanca har både universitet og to teologiske høyskoler på universitetsnivå.

Universitetet ble grunnlagt av kong Alfonso IX av Leon i 1218, og er Spanias eldste. Fra sen-middelalder var byen et av de ledende læreseter i Europa. I det nedre kloster oppbevares asken til Luis de Leon (1527-91), augustinermunken, forfatteren og teologiprofessoren som av Inkvisisjonen ble holdt fengslet i 5 år, anklaget blant annet for å ha kritisert den autoriserte latinske bibeloversettelsen. En imponerende trapp fører opp til det øvre kloster med den gotiske inngangen til biblioteket som

oppbevarer en svært verdifull samling av gamle bøker, greske og latinske manuskripter etc. Universitetets fasade er et plateresk. kunstverk fra begynnelsen av det 16. århundre.

Salamanca har to katedraler ved siden av hverandre. Den eldste ble påbegynt i det 12. århundre i romansk stil med et eget himlingsystem, spesielt i tverrskipets kuppel, Torre del Gallo "hanetårnet". Ved hovedalteret står et av byens vakreste smykker: Statuen av Jomfruen av Vega fra begynnelsen av det 13. århundre, i kobber og med Limogesemaljert trone. I San Martin-kapellet er det flotte fresker datert 1262, signert av Anton Sanchez fra Segovia. Den nye katedralen ble påbegynt i 1513 og fullført i 1733. Den er

en av de siste gotiske bygninger i Spania og hovedportalen her er sjeldent vakker. Salamancas stortorg, Plaza Mayor er et av de fineste i Spania. Det ble påbegynt i 1729 under Felipe V og avsluttet i 1755. Plassen er bygd i tre etasjer, den er trapesformet og bueskjøtene er dekorert med medaljonger. Her foregikk det tyrefektninger inntil midten av det forrige århundre. Like ved Plaza Mayor ligger San Martin kirken som ble oppført i begynnelsen av det 12. århundre. Her finnes mange interessante gravmæler.

Av de mange vakre kirker, museer og bygninger som er verd å nevne er Usuliner klostret fra 1500-tallet. I nærheten ligger 1500-tallsbygningen Casa de las Muertes "De dødes hus". Mellom Plaza Mayor og den gamle katedralen ligger det karakteristiske Casa de las Conchas "Konkyliehuset" som er fra slutten av 1400-tallet. Det regnes som det mer representative verdslige byggverk fra denne tiden. Katedralen har fine smijernsarbeider foran vinduene, noe av det beste i gotisk, spansk kunst.

Alba de Tormes

By i provinsen Salamanca i den spanske regionen Castilla y Leon

Alba de Tormes har litt over fire tusen innbyggere, og ligger geografisk ca. to mil sør for Salamanca. Dette er et av Spanias viktigste pilegrimsmål. Her oppbevares Santa Teresas legeme, i det første klostret hun grunnla utenfor Avila. Det er et karmelittkloster fra 1571 med en flott renessanseportal og verdifulle malerier av

Ricci, Gonzalez de la Vega og Flippart. Byen har også en gammel borg som er verd å se.

Bejar

By i provinsen Salamanca i den spanske regionen Castilla y Leon

Bejar er en by med ca. 20' innbyggere som ligger ca. syv mil sør for Salamanta i Tremedal- og Candelariofjellene. Her finnes en borg "Grevepalasset" fra det 16. århundre. Parken El Bosque "Skogen" har imponerende fontener, dammer og flotte kanaler, og er et fremragende eksempel på 1500-talls landskapsarkitektur.

Ciudad Rodrigo

By i provinsen Salamanca i den spanske regionen Castilla y Leon

Ciudad Rodrigo ligger på en høyde ved elven Agueda omtrent ni mil sørvest for Salamanca. Byen som er en gammel romersk by som het tidligere Augustobriga - har ca. femten-tusen innbyggere. En av provinsens mest

fra maurerne under kong Alfonso VI. Omgitt av murer har byen bevart noe av atmosfæren fra sin storhetstid i det 15. og 16. århundre. Severdig i byen er middelalderborgen Alcazar som kong Enrique II av Trastamara lot bygge, og som i dag er et statsdrevet

hotell (parador). Katedralen i byen er fra det 12. århundre, og er i romansk, gotisk og plateresk stil. Av andre betydelige byggverk er Cerralbo-kapellet og klarisser-klostret, samt en rekke hus og palasser med vakre fasader.

Segovia

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

Segovia er en by med ca. 55' innbyggere. Byen ligger på nesten tusen meters høyde mellom de to små elvene Eresma og Clamores, og avstand til Madrid- og Avila er omtrent ti mil. Det første som slår den besøkende er den enorme romerske akvedukten fra det 1. århundre. Den er 728 meter lang, 29 meter på sitt høyeste og den har 119 buer. Den er intakt og fremdeles blir vann brakt hit fra

Segovia har en svært lang historie noe som har gitt kelterne æren for den grunnleggelse. Segovia har eksistert i to tusen år. Byen hadde stor betydning i romertiden noe akvedukten er tegn på. Byen var en periode residens for kong Alfonso den vise (død 1284).

Her ble Isabel utropt til dronning i 1474, og her var det at hennes mann kong Fernando avla ed på at han skullr opprettholde Castillas suverene rettigheter. Denne gamle romerstaden er faktisk en av de best bevarte i verden. Rundt byes løper ringmuren som er fra ca. år 1000. Gatene i Segovia er trange og maleriske, og den luftige gotiske katedralen ligger på byens høyeste punkt. Den er fra det 16.århundre. Som et enormt eventyrslott kneiser borgen Alcazar på en høy bakketopp der de to elvene Eresma og Clamores flyter sammen. Borgen ble reist mellom det 12. og 16. århundre, men brant ned i 1862. Senere ble den gjenoppbygd og dekorert med

gjenstander fra den opprinnelig borgen. Castillas korager oppholdt seg ofte her, og riksforsamlingen ble avholdt i Alcazar flere ganger i perioden mellom 1256 og 1532. Fra det 16. århundre tjente den som statsfengsel og hadde mange " celebre" fanger. Katedralmuseet inneholder malerier blant annet Morales,

Berruguete og van Eyck. Utstilt her er også et relikvieskrin av Benvenuto Cellini sammen med en 1200-talls statue av Jomfru Maria med jsusbarnet på fanget. I sentrum står graven til prins Pedro som var sønn av kong Enrique II.

Byen har mange fine- og gamle kirker, klostre og andre bygninger. Kirken Corpus Christi var synagoge inntil det 15. århundre. Den romanske San Esteban kirken er kjent for sitt seks etasjer høye tårn og slanke spir. I århundrer ble de nobleste familier gravlagt i den romanske kirken San Juan de los Caballeros. Idag er den keramikkmuseum. Kong Enrique IV (1454Ø) elsket Segovia og bygde klostret San Antonio el Real utenfor murene. Han grunnla også klostret El Parral, som er prydet med gotiske skulpturer og renessansedekorasjoner. I tillegg til dette bør også nevnes huset Casa de Monedal, Myntpregerhuset fra Felipe II som er Europas eldste i sitt slag.

Coca

By i provinsen Segovia i den spanske regionen Castilla y Leon

Coca er en by med ca. 3' innbyggere som ligger litt nordvest for Segovia. Provinsen Segovia er bokstavelig talt oversådd med borger og slott, og en slottsutflukt fører oss tilbake til Castillas stolte fortid.

Tar man veien fra Segovia til Coca, finner man et av de best bevarte slott. Det ble oppført i det 15. århundre etter ordre fra biskop Alonso de Fonseca, og ble senere Fonseca-familiens eiendom. Den er i gotisk stil men har en tydelig arabisk påvirkning. Sklottet ble oppført av mauriske håndverkere. Byen Coca var en viktig by

allerede før romertiden, og var fødestedet til den romerske keiser Teodosius den store (379-395). Coca har en rik pottemakertradisjon.

Cuellar

By i provinsen Segovia i den spanske regionen Castilla y Leon

Byen Cuellar med sine ti-tusen innbyggere ligger ca. 35 kilometer fra Coca. Cuellar er omkranset av en ringmur og den har flere kirker i maurisk stil. Byene Arevalo (Hvila), Sahagun og Cuellar er blant de steder hvor man

Slottsborgen ligger i den øvre delen av byen. Den er oppført på midten av det 15. århundre av don Beltran de la Cueva som var hertug av Alburquerque. Dette er en firkantet bygning med beskyttelsestårn i hjørnene hvor tre av dem er sylindriske og ett er firkantet.

Betydelige restaureringsarbeider i det 16. århundre ga borgen det utseende den har i dag. Innenfor borgen finnes et overdådig palass.

La Granja de San Ildefonso

By i provinsen Segovia i den spanske regionen Castilla y Leon

La Granja de San Ildefonso har ca. 4' innbyggere og ligger 11 kilometer sørøst for Segovia. Denne byen har

På veien fra Segovia by mot San Ildefonso er landskapet først goldt, men får mer vegetasjon etterhvert. Man kan her oppleve La Granjas vakre hager, og spirene på slottet mellom tretoppene. Landsbyens atmosfære fra gammel tid, med hoff og prakt er ikke helt borte. Den kan tydelig fornemmes når man står foran slottet. Slottet ble oppført etter ordre fra Felipe V, påbegynt i 1721, og fullført i løpet av to år. Ved siden av står sognekirken hvor kongen og hans dronning Isabel Farnese ble gravlagt.

Slottet er i dag som et museum, med malerier, møbler, kandelabre osv., og har en verdifull samling gobeliner. Flere bygninger var tilknyttet slottet. Disse huset hoffet, prinsene og presteskapet. Slottets hage er et kapittel for seg, med imponerende fontener, fossefall, statuer og urner. En stor del av Segovia provinsen strekker seg nord for vannskillet ved Guadarramafjellene, og i dette skiftende landskapet ligger en rekke små landsbyer.

I nærheten av fjellpasset Alto de los Leones de Castilla som betyr "en tunnel har gjort atkomsten enkel", ligger Populære sommerferiesteder som El Espinar og San Rafael.

Pedraza

By i provinsen Segovia i den spanske regionen Castilla y Leon

Pedraza har ca. 600 innbyggere og ligger 35 kilometer nordøst for Segovia. Dette er en av områdets mest fargerike byer. Man tror byen er fødestedet den store romerske keiser Trajan (52-117). Maleren Ignacio

Ringmuren rundt byen er intakt, og over den kneiser borgen på en stor klippe. Den ble bygd i gotisk stil og restaurert i 1430. De glatte murveggene er toppet av et fint brystvern. I dette slottet satt de to sønnene ( Henri og Franciois de Valois) til kong Frankois I av

De skulle senere komme til å sitte på den franske trone. Byens sentrum er vakkert med det romanske tårnet San Juan. Et statlig hotell (parador) - Hosteria Pintor Zuloaga ligger i det såkalte Casa de la Inquisicion.

Sepulveda

By i provinsen Segovia i den spanske regionen Castilla y Leon

Sepulveda har ca. 2' innbyggere og ligger ca. fem mil nordøst for Segavia. Dette er en av de betydeligste byer i provinsen. Utsikten fra byen er praktful, og fra trange, krokete gater ser man ut over kløften med Duraton elven og Castillas fine landskap.

Kirkene i Sepulveda er i romansk stil, og enda eldre enn dem man finner i Segovia. Byen er i tillegg full av gamle herskapsvillaer. Byens borg ble reist på midten av 900tallet av den legendariske Fernan Gonzalez, greve av Castilla, og ble gjentatte ganger angrepet av den mauriske hærfører Almanzor. Likeledes var den åsted for blodige kamper som

kong Alfonso I "krigeren" førte mot sin kone, dronning Urraca tidlig på 1100-tallet. Borgen motsto også flere angrep fra Napoleons hær.

Villacastin

By i provinsen Segovia i den spanske regionen Castilla y Leon

Villacastin ligger 34 km sørøst for Segovia der veiene fra Hvila og Segovia møtes, og hvor fjellkjedene ender i vest. Denne gamle byen har sognekirke (16. århundre) med gotisk interiør tegnet av Juan de Herrera Escorials arkitekt. Byen har også herberge som tilhører den statlige Parador-kjeden. Et lite stykke sørvest for Segovia by og med atkomst fra Segoviabroen ligger Riofrio med den kongelige hytte. Den ble overtatt av Isabel Farnese, Felipe V's kone og hun ville bygge den om til en kopi av slottet i Madrid. Planen ble ikke fullført. Slottet ligger midt i en evig grønn eikeskog og er i neoklassisk stil. Det er spesielt kjent for sitt kapell, den flotte gårdsplassen og den imponerende trappen. For noen år siden ble det åpnet et jaktmuseum her.

Soria

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

Soria har litt i overkant av 32' innbyggere og ligger ca. 23 mil fra Madrid. Soria ligger på Dueros høyre bredd tusen meter over havet og den glir natur inn i omgivelsene, og den ser ut som om den er sprunget opp av jorden på egen hånd. Opprinnelsen til denne typiske katiljanske byen er noe usikker. Men den er gammel, gjenerobret fra maurerne av kong kong Alfonso, "krigeren av Aragon" i første halvdel av 1100-tallet. Like etter ble den overgitt til kongeriket Castilla og ble sentrum i et område av stor strategisk og politisk betydning. 1 1350 kalte Juan I sammen til riksforsamling her. På den tiden hadde Soria fribrev og privilegier.

Takstein, bygninger og jord har den karakteristiske rødbrune fargen. Av slottet som idag er fortidsminne er det bare ruiner tilbake. Byen som helhet er som et levende monument og de stille gatene har et alvorlig preg, i likhet med mange andre kastiljanske byer. Kirkene har en middelaldersk mystikk. San Juan de Rabanerakirken fra det 12. århundre er et eksempel på den romanske stills utvikling. Den har trekk fra bysantinsk stil noe som er karakteristisk for den tidlige perioden. Ved Duero elven står katedralen San Pedro, med en vakker plateresk inngang.

Den viktigste del av den gamle kirken er et kloster i 1100-talls plateresk stil. Over den gamle ble det satt opp en ny kirke på 1500tallet. Litt utenfor byen ligger et originalt romansk byggverk - San Juan de Duero-klostret til Tempelherreordenen fra det 12. århundre. Det er nasjonalminne, og viser en stor mangfoldighet i stilarter. Ved siden av den rent romanske er både mudejar og maurisk stil representert. Interiøret har bevart steinheller og mosaikkverk. Det er få gater og plasser i Soria som ikke har egen kirke. Nevnes bør Nuestra Senora de la Merced - med klostret hvor Tirso de Molina bodde den siste tiden av sitt liv. Tirso de Molina, eller Gabriel Tellez, som han var døpt, var en av de betydelige dramatikere innen den spanske litteraturs gullalder og skrev den første dramatiseringen av sagnet om Don Juan - "Forføreren fra Sevilla og steingjesten".

Side om side med de religiøse byggverk finner vi en betydelig verdslig arkitektur. Herskapshus og palasser åpner sine våpenskjold prydede dører ut til de eldste gatene. Palasset til grevene av Gomara er en perle innen renessanse-arkitekturen. Det grasiøse, firkantete sølvtårnet rager opp over byens tak. På torget ligger Audiencia (rettsbygningen) i renessansestil, og Casa de los Linajes de Soria (Huset til Sorias slekter) som i dag er byens rådhus. Provinsen Soria har arkeologiske funn fra de keltiberiske og romerske kulturer. Provinsmuseet har en flott samling av funn fra Numancia, en modell av byen samt diverse funn fra romertiden og vestgotertiden.

Rester etter det tidligere Numancia finnes også en mils vei fra Soria mot Garray. Numancia var et gammelt keltiberisk fort og bosetning som ble berømt for innbyggernes heroiske motstand mot de romerske legioner. Etter over tyve års beleiring inntok Scipios hæravdelinger byen, bare for å finne at samtlige innbyggere hadde valgt å ta sine liv framfor å falle i fiendens hender. De restene man i dag kan se er delvis det Numancia som ble gjenoppbygd av romerne. Byen er meget regelmessig, med rette gater og solide bygninger.

Almazan

By i provinsen Soria i den spanske regionen Castilla y Leon

Almazan har litt under 6' innbyggere og ligger 35 km sør for Soria. Byen ligger på en høyde, som et forsvarsverk for landskapet omkring. Det var en av oldtidens beste festningsverk. Den romerske

ringmuren står der fremdeles, og innenfor finner man bygninger som er typiske for Castillas byer - romanske kirker og renesansepalasser. Hurtadopalasset til Mendoza familien fra det 16. århundre er et flott eksempel på verdslig arkitektur med sin vakre fasade som vender ut mot torget. I Byen finner man også den romanske kirken San Miguel som har et vakkert hvelvet tak i

vestlig-maurisk stil, og et kapell med en skildring av St. Thomas av Canterburys martyrium.

Burgo de Osma

By i provinsen Soria i den spanske regionen Castilla y Leon

Burgo de Osma er en by med 5' innbyggere som ligger 56 kilometer sørvest for Soria. Selve byen er fra vestgotisk tid, og den er et av Spanias eldste bispeseter. Dette er en liten- og rolig by med en behagelig middelalderk atmosfære. Her kan man se en vakker gotisk katedral -

Soriadistriktets fremste religiøse byggverk, og med et gotiske kloster som er blant de vakreste i Spania. Bibliotekmuseet har en fin samling gotiske og romanske, illustrerte manuskripter. Et annet flott byggverk er Santa Catalina-universitetet som ble grunnlagt av biskop Acosta på 1500-tallet. Ti kilometer utenfor Burgo ligger det gamle Osma - det romerske Uxama Argelae - hvor man kan se mosaikker og ruiner av bygninger.

Medinaceli

By i provinsen Soria i den spanske regionen Castilla y Leon

Medinaceli har bare 1200 innbyggere. Byen ligger ca. 8 mil sør for Soria. Romerne kalte denne byen Ocilis og (enestående i Spania) som åpner ut mot den vide dalen nedenfor.

Nord for byen ligger ruinene av et gammelt arabisk slott. Det mest interessante av Medinacelis mange vakre kirker og bygninger er sognekirken (i gotisk stil) som er fra første halvdel av det 16. århundre. Staselig er også 1700-talls villaen til hertugene av Medinaceli.

Santa Maria de Huerta

By i provinsen Soria i den spanske regionen Castilla y Leon

Santa Maria de Huerta ligger 77 kilometer sør for Soria. Denne vesle landsbyen ligger i et distrikt der elvene Jalon og Velimbre overrisler jorden.

I Santa Maria ligger et av cistercienserordenens ypperste byggverk, det kongelige kloster. Det ble oppført av kong Alfonso VII på midten av 1100-tallet. Det er omgitt av murer minner det mer om en festning enn et kloster. Hagen rundt er et besøk verd. I tillegg bør man besøke Cerralbo-palasset. På en høyde i byen ligger massive ruiner etter en bosetting fra jernalderen.

Valladolid

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

Valladolid har ca. 340' innbyggere, og ligger 185 kilometer fra Madrid 121 km. fra Burgos, 135 km. fra Leon 135 km, 11 km. fra Salamanca og 370 km. fra Zamora. Landsdelens hovedstad Valladolid er rik på borger og gammel arkitektur, og ligger mellom endeløse hveteåkre som er overrislet av Pisuegra-elven. Den gjør det også mulig å ha blomstrende hager i og utenfor byen, på tross av det tørre klimaet.

Slik tilfellet ofte har vært med spanske byer, har også Valladolids tidligere historie vært dominert av en mann, her hertugen Pedro Ansurez, byens guvernør og velgjører under kong Alfonso VI (1072-1126). Da fikk byen navnet Belad Walid, et arabisk uttrykk for "guvernørens by". Gjennom det meste av det 13. århundre var

Valladolid residens for Castillas guvernører. Valladolid var i flere perioder også residens for de kastiljanske konger, og hovedstad (16001606) under Felipe III. Det katolske kongepar (Ferdinand og Isabella) giftet seg her i 1469, og det gjorde også den norske prinsessen Kristina og Felipe, bror av kong Alfonso X Den vise, i 1258, før de slo seg ned i Sevilla. Napoleon hadde sitt hovedkvarter i Valladolid i 1809, og Columbus døde her i 1506.

Innkjørselen til byen fra Madrid byr på et vakkert syn. Rett innenfor bygrensen ligger det interessante Orientalske museum i det augustinske klostret. Carmenporttens trippelarkade åpner for veien inn i Grande-parken på motsatt side av Sorilla. Campo Grande var en, turneringsslette, idag omgitt av kirker og offentlige bygninger. Her er elegante alleer og en vakker innsjø. Bak Campo ligger det gamle Valladolid.

Katedralen ble påbegynt i 1585 de Herrera (Escorials arkitekt) og videreført av 1700-talls-arkitekten Churriguera. Ved siden siden av katedralen er kirkemuseet med bl.a. en vakker sølvmonstrans, et mesterverk av Toledo-gullsmeden Arfe.

Mot nord ligger Santa Maria la Antigua, kirken, en blanding av romansk og gotisk, og like ved står Las Angustiaskirken med et høyalter av Cristobal Velazquez og skulpturer og relieffer av Francisco del Rincon. Universitetets hovedfasade i barokk er utført av brødrene Narciso og Antonio Tome som var Churrigueras favorittelever. Brannen i 1939 ødela mye av interiøret, men det ble straks gjenoppbygd. Det opprinnelige universitetet ble_. grunnlagt i 1346. Den gamle gamle universitetsbygningen, Colegio de Santa Cruz, ble grunnlagt i 1479 av Pedro

Gonzalez de Mendoza, også kalt Spanias tredje monark, pga. sin fremskutte stilling hos Det katolske kongepar. Colegio de Santa Cruz var et viktig studiesenter, og har nå et meget verdifullt bibliotek. Det arkeologiske museum ligger også her. Colegio de San Gregorio ble oppført mellom 1488 og 1496 av dronning Isabellas skriftefar. Fasaden er som et gotisk alter og åpner seg inn til en søylepatio med et overdådig plateresk galleri. Hele bygningen er et kunstverk i før-renessanse. Det rommer nå Det nasjonale skulpturmuseum med den største og fineste samling av kastiljansk billedhuggerkunst, samt malerier. Huset til Cervantes, forfatteren av "Don Quijote" er idag museum og bibliotek. Han skrev her to av sine store verker, og huset har møbler, tepper og gobeliner fra hans tid.

Medina del Campo

By i provinsen Valladolid i den spanske regionen Castilla y Leon

Medina del Campo har ca. 20', og ligger omtrent fem mil 52 km sør for Valladolid. Dette er provinsens største jernbane-knutepunkt. Byen har lange tradisjoner med markeder og messer. På 1400- og 1500-tallet var disse nedover med byens innflytelse, da hoffet flyttet fra

Valladolid til Madrid. Byen var dronning Isabellas favoritt, og hun bodde i La Mota-borgen de siste årene av sitt liv. Borgen, som skriver seg fra det 14. århundre, var statsfengsel på 1500-tallet, og har hatt celebre fanger som blant andre den italienske kardinalen og politikeren Cesare Borgia og den franske kongen Frans I.

Medina de Rioseco

By i provinsen Valladolid i den spanske regionen Castilla y Leon

Medina de Rioseco har litt i overkant av 5' innbyggere, og ligger 41 km. nordvest for Valladolid. Byen var tidligere en svært livlig handels- og industriby, da den også hadde en utstrakt handel med de tyske handelsbyene.

Om byens tidligere storhetstid vitner ruinene etter herskapshusene, plassene omgitt av søyler, og sist men ikke minst, byens kirker. Av disse nevnes den gamle sognekirken Santa Maria de Mediavilla som ble påbegynt på 1400-tallet. Benavente-kapellet i kirken har en fantastisk altertavle i polykrom treskjærerkunst som billedhuggeren, maleren og arkitekten Juan de Juni (150777) er mester for. Påskeprosesjonene i Medina de Rioseco er en attraksjon som virkelig bør oppleves.

Penafiel

By i provinsen Valladolid i den spanske regionen Castilla y Leon

Penafiel har litt i overkant av 5' innbyggere, og ligger 55 km øst for Valladolid. Hovedattraksjonen her er slottsborgen som er over 200 meter lang og ca. 25 meter bred, og kan minne om et gammelt, strandet skip. Hver av sideveggene blir beskyttet av tolv sylindriske bastioner. Det indre tårnet som er 34 meter høyt, er av

arkitektur fra spansk middelalder. Opprinnelsen finner vi i de katiljanske grevers kamper mot Cordobakalifatet på 900-tallet. Ifølge kong Alfonso X Den vises første krønike, tok grev Sancho Garcia borgen tilbake fra maurerne i 101 (hans far hadde tyve år tidligere overlatt den til Almanzor) med ordene om at den "heretter skulle være den mest trofaste klippe" (pena mas fiel) i Castilla. Derav landsby navn. Penafiels privilegier ble av kong Alfonso X gitt til nevøen, prins Juan Manuel, som

lot borgen restaurere. Den oppsetsige og begavede prinsen gjorde senere opprør mot kongen for så å støtte ham i kampen mot maurerne. Juan Manuel gjorde seg kjent som en fremragende militær, men likevel er det som forfatter at han vil bli husket. Han er den første kjente skribent som skrev en personlig preget prosa på kastiljansk. Han skrev didaktiske fortellinger, bl.a. en "håndbok for ridderskap", hvor han gjorde bruk av fabler og liknelser. I verkene hans kan man få et godt innblikk i det spanske samfunnet i første halvdel av 1300-tallet. Dominikanerklostret i byen ble oppført av Juan Manuel i 1324. Et annet karakteristisk trekk ved Penafiel er bytorget, Plaza del Coso. De gamle husene rundt har alle balkonger og "teaterlosjer"» som gjør plassen til en naturlig tyrefekterarena, og den benyttes til det under folkefestene i august.

Simancas

By i provinsen Valladolid i den spanske regionen Castilla y Leon

Simancas er en landsby med ca. 1500 innbyggere, og ligger 10 km sørvest for Valladolid. På høyre side av Pisuegraelven ligger Simancas, det gamle Septimanicas og tidligere bispesete. Den siste benevnelsen ga Alfonso IV til byen i 927 som en æresbevisning. I den ene enden ligger borgen, med intakte murer og massive, sylindriske bastioner. Inne i borgen oppbevares kongerikets historiske arkiv. Det har vært arkiv siden keiser Karl V's dager. Borgen har også vært statsfengsel.

Tordesillas

By i provinsen Valladolid i den spanske regionen Castilla y Leon

Tordesillas har litt over 7' innbyggere, og ligger 30 kilometer sørvest for Valladolid. Dette er en vakker liten by som i nesten femti år var bosted for dronning Juana la Loca, Joanna den vanvittige, datter av Det katolske kongepar, og mor til keiser Karl V. Hennes begynnende sinnssykdom tok helt overhånd da hennes mann, Filip men fraktet hans døde legeme rundt i en åpen kiste i tre år, inntil hun ble sperret inne i Tordesillas.

Det fremste byggverket i byen er klarisserklosteret Santa Clara som ble rieis i 1353 av kong Pedro I, og han to døtre. Det er blitt restaurert flere ganger, og har stilarter som maurisk og mudejar, gotikk og barokk. Den lille patioen kan minne litt om den i Alhambra. Av andre byggverk kan nevnes det fine San Antolintårnet samt flere kirker. I denne byen ble Tordesillas-avtalen undertegnet mellom Portugal

og Spania i 1494, avtalen om verdens deling. Etter denne avtalen skulle portugiserne ha rett til nyoppdagede områder på den østlige del av jordens halvkule, og spanjolene rett til de vestlige deler. Delelinjen gikk 2055 kilometer vest for Kapp Verde. Spania fulgte denne avtalen da de koloniserte Filippinene.

Zamora

Provins / By i den spanske regionen Castilla y Leon

Zamora er en by med litt over 60' innbyggere, og ligger ca. 25 mil fra Madrid, 14 mil fra Leon, og 95 kilometer fra Valladolid. Denne byen er som et romansk museum - "den edleste og mest lojale by" ble den kong Enrique IV. Zamora ligger på elven Dueros høyre bredd, på en høyde som kalles Penas Tajadas. Zamora er meget

( i romertiden kjent som innbyggere i Tarracoprovinsen) kjente godt til denne. Herfra stammer historiene om den berømte krigeren Viriatus som vant åtte sla mot de romerske konsulene! Til minne om dette har han åtte vimpler på sin lanse. Disse banner ble senere byens banner. Fernando I (1035-65) overlot Zamore til sin datter

Urraca. Hennes bror Sancho II døde utenfor bymurene da han ville gjøre seg til Hersker av Spania. Herfra skriver ordspråket seg som blir brukt over hele landet "Zamora no se gano en una hora" som betyr - Zamora ble ikke vunnet på en time. Forræderens Port står der deen dag i dag som vitne om kongens død. I kirken Santiago de los Caballeros står alteret hvor det påstås at El Cid ble adlet. I Zamora finnes flere bygninger fra omkring middelalderen og da først og fremst fra den romanske perioden. Noen av bygningene er bygd inn i andre, og

Byens katedral ble påbegynt i forbindelse med at Zamora ble bispesete i 1120. Dette er en karakteristisk bygning som har beholdt det originale til tross for flere restaureringer. Domens fantastiske kuppel (serbisk-bysantinsk) er et enestående syn. Innvendig er det mange kapeller med skjønne altre og

filigransarbeider i stein. I sørfløyen som ble ødelagt av brann og senere restaurert i det 16. århundre av Francisco de Mora ligger katedralmuseet med kunstgjenstander, malerier, en verdifull samling flamske gobeliner og en sølvmonstrans fra 1515. Andre eksempler på romansk stilart i Zamora er San Cipriano-kirken fra 1025, Magdalenakirken i den gamle gaten Rua de los Notarios, og San Juan de Puerta Nueva fra begynnelsen av 1200-tallet.

Ruta de la Plata - Sølvveien

Romernes Ocelum Duri (Zamora) tilhørte et trivium (korsvei) som forente veien fra Merida i Badajoz til Astorga i Leon med veien fra Zaragoza. Denne ruten starter ved Guadalquivir i Andalucia og ender i Gijon på nordkysten. Langs denne veien fra Zamora by og nordover ligger restene av den romerske byen Castrotorafe. Den tilhørte adelsmennene i Santiago, og hadde en rekke privilegier. Byen var ennå bebodd til lang ut i 1600-tallet.

I Granja de Moreruela kan man se de imponerende ruinene av klostret med samme navn. Dette ble grunnlagt på slutten av 800tallet av helgnene Atila, Zamoras første biskop, og Froila.

Benavente

By i provinsen Zamora i den spanske regionen Castilla y Leon

Benavente er en by med ca. 13' innbyggere som ligger ca. 6 mil nord for Zamora. Den kalles for "Grevenes by" og ligger på en høyde mellom elvene Orbigo og Tera i et område med utstrakt åkerland. Byen er typisk for middelalderens Castilla, samtidig som den i dag er et livlig sosialt og industrielt senter. Den har en rekke bygninger i romansk stil, som f eks. San Juan del Mercado-kirken. Fremtredende i renessansestil er hospitalet

La Piedad, Santa Clara-klostret ( grunnlagt av Alfonso X Den vise på 1200-tallet" og hertugpalasset i den vakre La Mota-parken. I det godt bevarte Caracol-tårnet ligger nå det statsdrevne hotellet "Fernando II" (parador).

Fjellveien. Fra hovedstaden nordvestover mot Galicia krysser veien Esla-demningen ved broen Estrella (dette er

et fint sted for vannsport). Veien går til Tatiara (som ligger 44 kilometer fra Zamora - og har en kirke fra 1132), og til Mombuey hvor man kan beskuen et 1200talls tårn i grønnaktig sandstein. Her begynner skogen med kastanjer og eik, og landskapet skråner med en rekke små elver og bekker fra fjellene i bakgrunnen.

Sanabrese-området er et av provinsens mest maleriske, med fjell, skoger og eviggrønne beitemarker. Mellom fjellene ligger innsjøen San Martin de Castaneda som opprinnelig var en over tre kilometer lang isbre. Dette "kastiljanske hav" er møtested for fiskere og gastronomer som er ute etter lakseørreten. Her foregår også det nasjonale kanomesterskapet under Santiago-festen.

El Campillo

By i provinsen Zamora i den spanske regionen Castilla y Leon

El Campillo ligger bare 20 kilometer fra Zamora og er en by det er god grunn til å besøke. Her står den vestgotiske kirken San Pedro de la Nave. Den ble flyttet hit i 1930 da stedet der den opperinnerlig sto ble lagt under vann av Esla-demningen. Kirken er provinsens mest interessante byggverk, og har skulpturelle friser i vestgotisk tradisjon. Den eksisterte før det 8. århundre, og var et naturlig stoppested for pilegrimene på vei til Santiago de Compostela.

Alt innhold på SpaniaGuide.no er beskyttet med opphavsrett